Halloween er blitt en av de mest populære merkedagene i landet. Ikke minst er det en kommersialisert dag vi nordmenn bruker hundrevis av millioner kroner på. Halloween handler for de fleste om utkledning og godteri, mens denne kvelden innen de sataniske miljøer kan innebære blodritualer og offer. Som foreldre kan det være vanskelig å bedømme hva vi skal tenke siden Bibelen ikke sier noe direkte om emnet.
For det å kle seg ut eller gå fra dør til dør for å spørre om å få snop er ikke spesielt problematisk. Det finnes heller ikke dager på kalenderen som er onde i seg selv. Gud er tydelig på at vi som kristne har lov til alt (1 Kor 10,23), og hva enn vi gjør – skal vi gjøre det til Hans ære (1 Kor 10,31b). Den siste dagen i oktober er som alle andre dager en «frelsens dag» og «nådens tid» (2 Kor 6,2b). Det er også verdt å nevne at en av historiens største vekkelser begynte på den 31. oktober da Martin Luther publiserte sine 95 teser i 1517 e. Kr.
Guds ord er for øvrig like tydelig på at ikke alt gagner, og at ikke alt vi gjør er med på å bygge opp (1 Kor 10,23). Som Jesus-etterfølgere er vi kalt til å «dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne» (Rom 12,2). Fokuset vårt skal være på å fremme «alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent» (Fil 4,8). Vi skal ikke ta «del i mørkets ufruktbare gjerninger» og vi skal ikke «gi djevelen rom» (Ef 5,11a og 4,27).
Eksempelvis innebærer «trick or treat» (knask eller knep) – å «hevne» seg på dem som ikke gir deg noe ved å gjøre et «knep», f.eks. å kaste egg på ruta eller lignende (selv om mange heldigvis ikke praktiserer denne delen av det). Bibelen oppfordrer på sin side til å gjøre det gode mot alle (Gal 6,10).
Historisk er halloween (på norsk allehelgensaften), knyttet til allehelgensdag. Den tidlige kristne kirke feiret opprinnelig allehelgensdag på våren, første søndag etter pinse. Den katolske kirke flyttet gradvis feiringen til høsten omkring 800 – og 900 – tallet. Sannsynligvis for å bringe nordeuropeisk og førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde. Allehelgensdag ble dermed flyttet til 1. november. En annen historisk kobling er den gamle keltiske feiringen samhain (snl.no/halloween) som faller på samme dag, og er en av 8 «festdager» på den sataniske/hedenske kalenderen.
Også slaviske og germanske kulturer har hatt lignende tradisjoner. Felles var tanken om at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden på bestemte tider av året. Dette var kritiske tidspunkter der man tenkte at de døde kunne gjøre stor skade. Sentrale skikker i alle disse feiringene var å oppvarte sjelene/åndene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi som skulle styrke neste års matproduksjon (snl.no/halloween). Vi finner enkelte likhetstrekk fra disse skikkene også i vår tids markering av halloween (slik som å sette et gresskar med lys i utenfor døren), og vi kan trygt slå fast at dagens halloween har liten, om noen, tilknytning til bibelsk kristendom. Det finnes ingen oppfordring i Bibelen til å feire mørke, frykt og død, eller å jage bort onde ånder med skremmende lykter utenfor døren.
Halloween var ikke spesielt utbredt i Norge før 2000-tallet og det er uvisst hvorfor markeringen er blitt så populær. Noen peker på at det kan skyldes effekten av den enorme populariteten til bok- og filmserien om den unge trollmannen Harry Potter (snl.no/halloween). Der møter vi mange elementer som også er en del av halloween, slik som ånder, hekser og magi.
Gud sier imidlertid: «Det skal ikke finnes hos deg […] noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er vemmelig for Herren» (5 Mos 18,10-12). Og: «Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom …» (Gal 5,19-20a).
Dermed er det unaturlig for oss som kristne å kle opp barna våre som trollmenn, hekser, djevler, spøkelser, demoner eller andre figurer som hører til døden, mørkets rike og det okkulte. I Åpenbaringen 21,8 kan vi lese de dramatiske ordene om hvordan «de vanhellige» og «trollmennene og avgudsdyrkerne» skal få sin del i ildsjøen (Åp 21,8). Døden er heller ikke noe vi skal opphøye som noe positivt, da den omtales som en fiende i Bibelen (1 Kor 15,26).
Så i stedet for å være med på å feire mørket kan vi heller benytte halloween til å be for dem som er involvert og bundet av det okkulte og rense hjemmene våre for okkult og potensielt destruktiv åndelig innflytelse som tarotkort, helbredende krystaller eller lignende. Halloween kan ellers være en glimrende samtalestarter om tro i lunsjen, en ypperlig anledning til også å dele ut kristne hefter til dem som ringer på, ha koselige arrangementer i menighetene med bibelhistorier, lek, noe godt å spise m.m. For hvorfor skal vi trenge å more oss med «lekeokkultisme» og det vanhellige når vi heller kan bruke tid sammen med Gud?
Hvorfor være med på å promotere mørke, frykt og død når Jesus sier at vi er verdens lys? (Matt 5,14).
Når vi ser de nifse kostymene, hodeskallene, skjelettene, vampyrene og heksene på kjøpesenteret eller utenfor nabohuset – la oss se det som en påminnelse om alt det Jesus har frelst oss fra. En påminner om at Gud har reddet oss fra den onde, fra død og evig fortapelse. Han som har fridd oss ut fra mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike (Kol 1,13).
Guds rikes mysterier 