Kan en kristen spise mat med blod i?

For jødene på Jesu tid var dette utenkelig. Det var et strengt forbud mot blodmat i Israelsk lovgivning:

«Ingen av dere skal ete blod, og den fremmede som bor blant dere, skal heller ikke ete blod […] Hver den som eter det, skal utryddes».

3 Mos 17,12.14

Dette forbudet står ikke bare i tredje mosebok, men også i Det nye testamentet i Bibelen:

«Vi skal skrive til dem at de skal avholde seg fra det som er smittet av avgudene, og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod».

Apg 15,20

Hvorfor følger ikke kristne dette i dag?

Er det egentlig rett av oss å spise en blodig biff til middag?

Den historiske situasjonen i Apg 15 var at menighetene i Antiokia, Syria og Kilikia bestod av både jøder og hedningkristne (ikke-jøder), og at disse kom fra to vidt forskjellige kulturer.

Som kirke kom de sammen til både nattverdsfeiring og måltider. Måltidsfelleskap betydde for en jøde også åndelig fellesskap, men siden det var utenkelig for dem å spise mat med blod i ble påbudet ovenfor gitt av apostlene inn i denne aktuelle situasjonen. Dette for å unngå indre uro og splittelse i menighetene.

I vår lutherske bekjennelse står det:

«Apostlene ga påbud om å avholde seg fra blod osv. (Apg 15,20). Hvem overholder det nå? Og allikevel synder ikke de som ikke overholder det. For ikke engang apostlene selv ville tynge samvittighetene med en slik trelldom, men de ga dette forbudet bare for en tid for å ikke støte noen. Det er nemlig evangeliets varige vilje man må gi akt på i dette påbudet.»

Confessio Augustana. Artikkel XXIII, § 65-66.

Jeg tenker at det er to ting som gjør at vi kan være trygge på at dette er den rette tolkningen.

For det første verset som følger etter (Apg 15,21), som begrunner forbudet med hensynet til jødisk kultur. Teksten i 3 Mosebok ble lest i synagogene og fulgt av de jøde-kristne, derfor skulle de hedningkristne avholde seg fra blod slik at det åndelige fellesskapet kunne fortsette i enhet.

For det andre er dette en deskriptiv (beskrivende) bibeltekst som gjengir en historisk hendelse i den tidligste kirkehistorien, og er ikke en normativ (foreskrivende/befalende) bibeltekst. Derfor må vi undersøke om disse fire forbudene i Apg 15,20 er videreført andre steder i Det nye testamentet:

1. Å avholde oss fra det som er smittet av avgudene
2. Fra hor
3. Det som er kvalt
4. Fra blod

I utgangspunktet sier Guds ord at vi er frie til å spise hva vi vil:

«Mat gjør ikke til eller fra for Gud. Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke taper vi noe om vi ikke eter».

1 Kor 8,8.

Men! Når det gjelder hedenske offermåltid, som gjerne kunne inneholde alle disse fire punktene, skal vi fortsatt følge oppfordringen fra Apg 15. For som det står et annet sted:

«Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen! […] det som hedningene ofrer, det ofrer de til de onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder».

1 Kor 10,14.20.

Med andre ord – dersom noen arrangerer et offermåltid i en eller annen okkult setting – da skal vi ikke delta.

Men dersom vi tilfeldigvis skulle komme til å kjøpe noe kjøtt på torget (1 Kor 10,25) og som tidligere har vært brukt som offerkjøtt til en avgud – da kan vi likevel spise det. Men dersom noen imidlertid skulle si til oss direkte at «dette er offerkjøtt», da skal vi la være å spise: «For hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld» (1 Kor 10,28).

En konkret parallell kan være hvordan vi som kristne skal forholde oss til åndelige praksiser – eksempelvis yogaøvelser. For sier noen til oss «vil du være med å gjøre yoga?», – da skal vi la være å delta. Men dersom vi tilfeldigvis får en yogaøvelse av kiropraktoren uten at det er tilknyttet til en yoga-sesjon eller blir kalt yoga – da kan vi trygt benytte oss av treningsøvelsen. For i seg selv er verken mat eller kroppslige øvelser noe galt.

Samtidig behøver vi å være mindre på vakt når det kommer til mat enn til deltagelse i åndelige øvelser som solhilsen, mantra, pranayama også videre (yoga kan i beste fall, over tid, føre til et ubibelsk gudsbilde – og i verste fall kan det åpne opp for sykdom i hjemmet, ekteskapet kan begynne å slå sprekker eller andre destruktive mønstre slår inn på bakgrunn av innflytelse fra åndsmakter man inviterer inn i livet sitt gjennom de åndelige øvelsene).

«Ta dere av den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. Den som eter må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter».

Rom 14,1-3.

Så jeg er personlig helt overbevist om at vi kan nyte biffen vår med god samvittighet. Det å holde seg borte fra mat med blod i, er ikke videreført i Det nye testamentet som et universelt påbud, men Apg 15 beskriver altså en spesifikk og konkret historisk situasjon. Hadde vi vært i akkurat samme situasjon i dag så tenker jeg vi gjør rett i å følge retningslinjene.

Men det er imidlertid først og fremst bare ett av punktene i denne bibelteksten som er bekreftet gjentatte ganger gjennom hele Skriften, og det er påbudet om at vi som kristne skal «avholde oss fra hor».

Det greske ordet for hor, «porneias» (hvor vårt ord pornografi kommer fra), betyr i Det nye testamentet seksuell umoral, og er et normativt forbud som rammer all sex utenfor den sanne kristne ekteskaps-rammen: det livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne.

«Dere kjenner jo de påbudene vi ga dere ved Herren Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor […] For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.

Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et menneske, men Gud, som gir sin Hellige Ånd i dere.»

1 Tess 4,2-3.7-8.

Så for å oppsummere til slutt:

Som kristne kan vi trygt spise mat med blod i (med mindre vi spiser middag med en messiansk jøde som blir støtt av at vi spiser blodmat), men vi kan imidlertid ikke leve i hor – altså ha sex utenfor ekteskapet; eksempelvis ha sex med en av samme kjønn eller ha sex med en av motsatt kjønn i et samboerskap. Dette kan potensielt påvirke frelsen vår (1 Kor 6,9), for vi skal ikke bevisst synde på nåden (Rom 6,1-2).

Også er de gode nyhetene at det var nettopp mine og dine synder Jesus tok straffen for og betalte for med sitt blod på korset:

«Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd.

Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»

1 Joh 1,7-9.

Kilder:

• Bibelen – Den Hellige Skrift, Norsk Bibel 88/07.
• Novum Testamentum Graece, 28. reviderte utgave.
• Jarl Henning Ulrichsen, Gresk-norsk ordbok til Det nye testamentet bind II.
• Oddvar Søvik, Her er ikke mann og kvinne. Side 43.