«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol 2,14).
Jeg tror flere av oss kan kjenne seg igjen i at vi har et slags «skyldbrev» som står imot oss, en harddisk full av informasjon om egne feil og mangler. Et skyldbrev bestående av våre egne tilkortkommenheter, karakterbrister og skavanker. Vi har alle brutt Guds bud gjennom å forsøke å bygge vår grunnleggende identitet på noe annet enn ham. Men sannheten er at verken samliv, barn, familie, venner eller materielle ting kan fungere som en frigjørende hjørnestein for et menneskes identitet. For det er først når vi finner Gud at vi finner ut hvem vi dypest sett er og hva som er hensikten med livet.
Buddhas siste ord: Strev uavbrutt.
Jesu siste ord: Det er fullbrakt!
– Tim Keller
Mange har forsøkt å skrote begrepet «synd» for å utvikle større personlig frihet og lykke. Det postmoderne selvhjelps-evangeliet forteller oss at skam er noe vi skal kaste av oss for å bli fri. Løsningen er å arbeide for «å bli en bedre versjon av seg selv» gjennom å søke innover i oss selv. Utfordringen er at denne veien leder mot strev, ganske enkelt fordi løsningen på livets utfordringer ikke er å finne der.
1. Frikjøpt fra strev
Jesus var veldig tydelig da han poengterte at det er «innenfra, fra menneskehjertet, de onde tankene kommer: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet» (Mark 7,21-22). Ytre sett kan vi mennesker riktignok klare å holde en del av disse retningslinjene. La være å snyte på skatten, holde oss unna utroskap, ikke misunne naboens nye bil osv.. Likevel er det ingen av oss som verken er eller kan bli gode på bunnen – på et hjertenivå. Kun «ufortjent og av nåde blir vi kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus» (Rom 2,24).
Vi er kjøpt fri av Jesus, og gjennom å akseptere sannheten om oss selv og å gi Gud retten til å definere rett og galt settes vi inn i en relasjon der Gud kan forme oss. Vi har fortsatt feil og mangler, men Gud har flyttet inn i oss og gjenfødt oss. Vi er rettferdiggjort – og da er grunnvollen i livet vårt blitt både rett, ferdig og gjort! Og med det som utgangspunkt vokser det fram frukt av det nye livet vårt som etterfølgere av Jesus.
2. Nåden oppdrar oss
«Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker», står det. Og videre: «den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» (Tit 2,11-12).
Det er ikke sånn at nåden gir oss grønt lys til å selv definere sannheten. Jesus sa: «Den som er av Gud, hører Guds ord» og: «hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (Joh 15,10).
En viktig del av disippel-livet med Jesus er å stille seg i en posisjon av ydmykhet der vi kan la Jesus forme oss, oppmuntre oss og utfordre oss.
«Lær å holde alt det jeg har befalt dere» har vi fått klar melding om.
Dette er ikke bare et velment råd, men en kommando om å lære oss selv og hverandre å holde Jesu befalinger. Også de befalingene og etiske standardene som er kontroversielle i samtiden. Nåden oppdrar oss til å ikke ta lett på det Gud definerer som synd. Som Guds barn vet vi at det nettopp var vår egen ulydighet og trass mot Guds bud og vilje som gjorde at Jesus måtte dø på korset.
3. Å bevare hjertet vårt
Så dersom vi har omvendt oss og er født på ny (Joh 3), er vi samtidig frikjøpt fra strevet med å skulle opparbeide oss åndelig godvilje hos Gud. Han elsker oss, liker oss og ser på oss gjennom Jesu kors. Han ser at det som Jesus har gitt oss er både rett, ferdig og gjort. Vi er rettferdiggjorte av Gud helt ufortjent av nåde. Samtidig oppdrar denne nåden oss til å leve et nytt liv og vi blir gang på gang utfordret av Guds ord til å ikke la oss lure til å gå på kompromiss med sannheten.
«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det» (Ord 4,23).
Med andre ord: vi skal være bevisste på hva vi fyller oss med og hvilke stemmer vi velger å lytte til. Vi skal bevare hjertet vårt slik at vi ikke begynner å stille spørsmålstegn ved Guds ord og det Gud definerer som rett og galt, sant og usant. Når vi hører en livshistorie, ser en film eller tv-serie skal vi være bevisste så vi ikke aksepterer historier, livstiler, ideologier og tankebygninger som ikke stemmer overens med Guds veiledning. I møte med andre menneskers historier, følelser og meninger skal vi være raske til å avvise tanker som ikke kommer fra Guds hjerte. Og dersom det passer seg sånn kan vi også forsøke å dele det vi er overbevist om ut fra det som er vår autoritet, Guds ord.
Johan Arndt (1555-1621) er kjent for å ha sagt: «Kristus har mange tilhengere, men få etterfølgere.» Som kristne er vi kalt til å stå for noe. Ikke bare være Jesus-sympatisører men Jesus-etterfølgere. Også på de områdene der det er upopulært. Vi er kalt til å stå for sannheten, å ha Guds ord som vårt fundament og utgangspunkt for all vår tro, tanke og livsstil.
Jesus, takk for din nåde som frigjør oss fra skyld og skam, som oppdrar oss, bevarer oss og forvandler oss!