Skapelse og evolusjon

På teologistudiet får man opplæring i å tolke bibeltekstene på bakgrunn av historisk-kritisk metode. Dette er et veldig godt verktøy, men ved å primært forske på Bibelen som menneskeord står man i fare for å ikke ta Bibelens selvvitnesbyrd som Guds ord på alvor. Majoriteten av de teologiske utdanningssentrene våre bærer dessverre mer og mer preg av en slik holdning, som degraderer Bibelens autoritet. Ikke minst når det kommer til de første kapitlene av 1 Mosebok.

Personlig har jeg gått fra ureflektert kreasjonisme i ungdomsårene, til å tro på en gammel jord, deretter et kort stopp innom teistisk evolusjon, mens jeg nå står stødig som ungjord-kreasjonist. Vi kristne har med andre ord ganske forskjellige synspunkter på jordas alder og hvordan Gud skapte universet. Selv om jeg tenker at jorda er ung og at vi mennesker ikke er skapt gjennom makro-evolusjon, mener jeg fortsatt at forestillingen om en konflikt mellom vitenskap og kristen tro er feilaktig. Snarere tenker jeg at det er en konflikt mellom observerbar vitenskap og filosofisk naturalisme i en eller annen form.

Alle vitenskapsmenn tolker vitenskapelige fakta i lys av sin egen virkelighetsforståelse. For eksempel når det kommer til dateringen av jordas alder blir dette spesielt tydelig. Bibelen forteller oss at det i år 1656 etter skapelsen (ca 2500 år før Kristus) inntraff en katastrofe som menneskeheten ikke har sett maken til siden. Vannet styrtet ned, de store vannkildene under jordas overflate brøt ut og skjulte alle høye fjell under vann (1 Mos 7,11.19).

En ufattelig katastrofe av en slik dimensjon kan enkelt redusere jordas alder med milliarder av år, og vitenskapelig muliggjøre en meget rask istid i etterkant. Dette var også det rådende synet inntil opplysningstiden da man forkastet teorien om at de geologiske lagene skyldtes katastrofer i fortiden. Flertallet av forskerne i dag bruker imidlertid nåtidens forhold som forutsetning for å kunne beregne for eksempel hvor lang tid det tar for de sedimentære bergartene å bli dannet. Dette er imidlertid ikke mulig å vitenskapelig verifisere at dette har skjedd gjennom hundrevis på hundrevis millioner år. Dersom Bibelens historiske nedtegnelser er korrekte, og det virkelig var en verdensvid flom i Noahs dager, så er både fossil-lagene og en ung datering av jorden helt kompatible.

Genesis 1-11 definerer seg selv som faktisk historie

Jeg hører ofte kristne, og som står for teistisk evolusjon, si at Bibelen ikke er en lærebok i naturvitenskap. Det er selvfølgelig helt riktig. Bibelen som en helhet er heller ikke Guds dikterte ord, «men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud» 2 Peter 1,21. Tanken om at Bibelen ikke kan fortelle oss naturvitenskapelige fakta, er imidlertid ikke sann. Problemet er at eksempelvis 1 Mos 1-11 ikke tillater oss en slik tolkning. Urhistorien fremstiller seg selv som reell historie og ikke kun som teologisk nyttige historier eller lignelser.

One of the major tensions in the discussion of the early chapters of Genesis is between those who think that the author intended the book to be read as history and those who regard the author’s intention as […] figurative, theological language.

John C. Lennox, Seven days that divide the world, 42.

Dersom slektstavlene i kapittel 5 og 11 ikke er historisk troverdige nedtegnelser, vil jeg påstå at de gir liten mening for oss som Guds innblåste ord (2 Tim 3,16). Om vi derimot tror på at det som står der er sant, betyr det at jorda er litt over 6000 år gammel, og ikke millioner på millioner av år slik vi får høre helt fra barnehagealder. Selv om senere slektstavler i Bibelen har gjort et sammendrag og utelatt navn, er det likevel ingen selvfølgelighet at tavlene i 1 Mosebok skulle være ufullstendige.

Foto: answers in Genesis.

Av slektstavlene kan vi se at Adam levde samtidig som Metusjalah. Adam levde fra år 0 til år 930 etter skapelsen. Metusjalah levde fra år 687 etter skapelsen og helt frem til rett før storflommen i 1656 e. Skapelsen. En av sønnene til Noah, Sem, levde i perioden 1558-2158 e. sk. Dette betyr at Sem fortsatt var i live da Abraham ble født. Dermed har vi en god forklaring på hvordan verdenshistorien kan ha blitt så nøyaktig overlevert helt frem til våre egne kopier av Det gamle testamentet uten å ha blitt forandret.

2. Mosebok 20,11 stadfester den historiske nedtegnelsen av at Gud brukte kun 6 dager på å skape universet og ikke hundrevis av millioner av år med død, makroevolusjon og lidelse:

«For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem.»

Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! 1 Mos 1,31a.

Synd, død og sykdom kom altså inn i verden etter syndefallet og ikke før Adams ulydighet.

Ved første øyekast kan det derfor se ut som om Bibelen og sekulær vitenskap frontkolliderer. Mens det i virkelighetene er virkelighetsforståelsene som kolliderer. Den bibelske og den sekulære og naturalistisk forståelsen av verden. Disse er faktisk i sterk konflikt med hverandre!

Som kristne tror vi nemlig at 1 Mosebok 1-11 er Guds ord som ble overlevert og senere skrevet ned av mennesker. Derfor bruker vi (slik som også Jesus gjorde) disse fundamentalt viktige skriftstedene når vi skal tolke verden rundt oss.

Bibelen hevder at 1 Mosebok 1-11 er Guds ord (2 Tim 3,16), og slik jeg ser det beskriver Gud urhistorien i disse kapitlene som reell historie. Gud lyver ikke (Hebr 6,18). Derfor er Guds ord den mest nøyaktige «linsen» vi kan bruke for å se og tolke de vitenskapelige dataene med. En bibelsk virkelighetsforståelse gir oss helt andre tolkninger av de samme vitenskapelige faktaene som det en sekulær virkelighetsforståelse presenterer for oss. En miks av disse to (med et ja takk begge deler) kan også komme til å gi oss andre konklusjoner enn det Guds ord legger fremfor oss.

«For det er Herren som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn.» 

Ordsp 2,6.