(Foto: pixabay.com)
«Hei Øyvind! Har du noe å si i forhold til 2 Mosebok 4,24 der Gud ville ta livet av Moses?»
Spennende spørsmål!
Jeg tenker at på samme tid som Gud er fullkomment god og rettferdig, så er Han også fullt og helt hellig. For oss kan historier som dette gi et inntrykk av at Gud er lunefull og kanskje til og med få oss til å betvile at Han er god. De passer liksom ikke helt inn med vårt bilde av en god og kjærlig Gud.
2 Mos 4,24 er en del av avsnittet 4,18-31. Disse hendelsene følger rett etter at Gud møtte Moses ved den brennende busken. Moses ble bedt om å ta av seg skoene på føttene sine siden stedet han sto på var hellig grunn.
Vi får egentlig ganske lite informasjon i 4,24, men av en eller annen grunn visste Moses sin kone Sippora at grunnen til at Gud ville ta livet av Moses var forsømmelse av omskjærelsen. Israelsfolkets paktstegn var omskjærelsen av alle 8 dager gamle guttebabyer (1 Mos 17,12) og dem som ikke var omskårne skulle «utryddes av sitt folk, (for) han har brutt min pakt» (1 Mos 17,14). Forklaringen på denne merkverdige hendelsen finner vi altså i 2 Mos 4,26b: dette skjedde «på grunn av omskjærelsen».
For det første er det verdt å merke seg Moses’ radikale kall til å være hele Israelsfolkets leder i versene forut. Dermed var det helt nødvendig at Moses selv fulgte Guds bud og levde i tråd med den pakt Gud opprettet med Abraham og hans etterkommere.
For det andre mener jeg at vi finner et viktig spor i vers 25. Muligens sikter dette til Sipporas forakt for omskjærelsen: «Hun sa: ‘Du er min blodbrudgom». Noe kan derfor tyde på at omskjærelsen ikke var praktisert blant Sipporas folk, midjanittene, og at Moses (muligens) for husfredens skyld hadde latt være å omskjære sin egen sønn og på den måten brutt Guds pakt.
For det tredje ser vi at denne hendelsen skjer etter at Gud bad Moses om å gi følgende beskjed til farao: «Du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn. Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tilbe meg! Men nekter du ham å dra, se, da vil jeg drepe din førstefødte sønn» (2 Mos 4,22-23). Sett i lys av 1 Mos 17,12 ser vi derfor at Moses levde i ulydighet overfor Gud. Budskapet han skulle formidle var at dersom farao ikke hørte på Guds befaling gjennom Moses, ville faraos førstefødte sønn miste livet.
Tilsvarende ser vi, helt ut av det blå, at Gud er i ferd med å gjøre nettopp dette med Moses, siden Moses var ulydig mot Guds befaling om å omskjære sin egen sønn.
Mitt synspunkt er dermed at Moses holdt på å miste livet fordi han var ulydig mot Gud. I Det nye testamentet står det: «Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom» (Jak 3,1). Moses var ikke bare en lærer, men også en profet og den lederen Gud kalte til å lede Israelsfolket ut fra Egypt.
Så min konklusjon er at dette skjedde på grunn av Moses sin ulydighet overfor vår hellige Gud. Siden Moses skulle leve så nært til Herren, var det rett og slett livsfarlig for Moses å ikke leve i henhold til den pakten Gud hadde stiftet med Isralesfolket.
Og selv om vi i dag lever etter Kristus, i nådens tidsalder, er det fortsatt farlig å leve utenfor Guds «pakt». Ikke i den forstand at vi mister livet fysisk sett, men at det kan få konsekvenser inn i evigheten dersom vi velger å være ulydige mot Guds gode bud og veiledning.
Heldigvis trenger vi ikke å bekymre oss for dette siden Jesus tilfredsstilte Guds krav til hellighet for oss. Slik at «enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud» (1 Joh 5,1), og «alle som tok imot Ham, dem ga Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn» (Joh 1,12).
Gud er ikke bare hellig, men også god, rettferdig og kjærlig på samme tid. Vår Gud er både en «fortærende ild» og samtidig «kjærlighet» (Hebr 12,29; 1 Joh 4,8).
Guds rikes mysterier 