Ekteskapslæren – et bekjennelsesspørsmål

(Innlegget ble sendt inn til budbæreren.no 10.02.2022)

Takk til Øystein Røiseland for innlegget «Må ikke risikere å hindre Guds frelsesplan«, og takk for en argumentasjon basert på Bibelen som autoritet.

Jeg forstår bekymringen om at offentlig samlivsdebatt kan få skygge for evangelieforkynnelsen. Jeg tenker imidlertid at kristen-norges motstand mot radikal kjønnsideologi ikke nødvendigvis trenger å ødelegge for evangeliet, men at trofastheten mot Guds ord snarere er med på å bygge opp under de gode nyhetene våre om korset.

For noe av det første vi kristne blir spurt om i møte med ikke-kristne er ofte: «hva tenker du om homofili?». Jeg opplever slike spørsmål som en døråpner for å kunne dele evangeliet, mer enn en hindring i oppdraget vårt med å forkynne omvendelse og tilgivelse for syndene (Luk 24,47).

Det kan gi oss en mulighet til å si noe kort om de lange linjene i frelseshistorien: skapelse – fall – frelse.

For syndefallet (jf. CA II. Om arvesynden) førte til at alle mennesker (uansett hvor vi selv definerer oss innen LHBTIQ+), har en ufullkommen legning – en seksualitet som er «skjev» i forhold til Guds opprinnelige skaperverk og design. Gud er kjærlighet og vi ser i Skriften hvordan Han i begynnelsen satte kjærlige og trygge rammer for vår seksualitet, gjennom å skape mennesket heterofilt med de rammene det innebærer: «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden» (1 Mos 1,27-28a).

Men så er vi i den situasjon at vi lever etter syndefallet. I en virkelighet der ingen av oss er født med en fullkommen legning, og hvor vi alle kan ha følelser og lyster som ikke var en del av Guds opprinnelige skaperverk. Da er vi kalt til å ta opp vårt kors, fornekte oss selv, og følge Jesus fremfor følelsene og lystene våre (jf. Luk 9,23-24): «For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den (Matt 7,13-14).

Det er en grunnleggende misforståelse å tenke at kristen tro alltid skal gjøre dette livet bedre. En kristen bekjennelse kan innebære selvfornektelse, smerte, trengsler, lidelse, tortur og til og med martyrdøden: «Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi dere ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres» (Joh 15,19-20).

Røiseland tar for seg flere teologiske temaer, jeg vil her bare kommentere noe. Han skriver blant annet: «hadde homofili vært et så viktig bibelsk anliggende som mange nå gir uttrykk for, så burde det vel vært naturlig at dette var tatt med i listen over forbudte samleier i 5 Mos 27,20-23? Men det er ikke tilfelle».

Det er helt riktig at 5 Mos 27,20-23 ikke nevner homofile handlinger i listen over forbudte samleier. Imidlertid inkluderes dette i både 3 Mos 18,20-23: «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne», og 3 Mos 20,7-22: «Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en avskyelig gjerning».

Forbudene mot homofile samleier i Tredje Mosebok er like absolutte som forbudene mot utroskap eller incest i samme bok, og dette er ikke opphevet men snarere videreført i Det nye testamentet (jf. Rom 1,26-27; 1 Kor 6,9; 1 Tim 1,10). Det spilte ingen rolle hvilken trofasthetsgrad relasjonen hadde i Det gamle testamentet. Enkelte argumenterer med at ikke-utnyttende former for homofili kanskje kan ha vært akseptert, men det blir tilsvarende med å hevde at hellighetsloven kun var imot utnyttende former for incest og utroskap. Å snakke om trofaste utenomekteskapelige samliv (som homofile samliv), eller trofaste utroskap, er helt fremmed for en bibelsk tankeramme.

Når vi kommer til Det nye testamentet ser vi at Gud fortsatt er like absolutt i sin avvisning av homofile samliv som Han er i Det gamle testamentet. I Rom 1,26-27 er det heller ingen kontrast mellom utnyttende seksuelle relasjoner på den ene siden (eller løsslupne seksuelle relasjoner på den ene siden), og trofaste homofile handlinger på den andre. Som Eirik Austeng påpekte i sitt innlegg ser vi i disse versene en gjensidighet hvor de: «brant i sitt begjær etter hverandre» (Rom 1,27).

Kontrasten for hva som er Guds vilje stilles altså opp med heteroseksuelle handlinger på den ene siden (innenfor ekteskapet), og gjensidige homoseksuelle handlinger på den andre.

Hovedproblemet med homofile forhold var med andre ord ikke primært at yngre menn ble utnyttet av eldre menn (pederasti), eller at forholdene ikke var trofaste eller monogame nok. Problemet var at seksuallivet var rettet mot andre menn og ikke mot kvinner. Problemet var at seksuallivet var rettet mot andre kvinner, og ikke mot menn. Kjønnspolariteten er dermed helt avgjørende for Bibelens definisjon av ekteskap og samliv.

Guds ord sier at forbudet gjelder handlinger som er «mot naturen» (Rom 1,26). Homofile handlinger avvises altså på generelt grunnlag, helt uavhengig av trofasthetsgrad, og hvorvidt de hadde de samme begrepene omkring legning eller kjønnsidentitet i urkirken som det vi har i dag.

Ellers er jeg helt enig med Røiseland i at «ikke mange går fri fra dommen». Faktum er at ingen av oss går fri, vi har alle syndet og er fullstendig avhengige av Guds nåde (Ef 2,8-10). Homofile handlinger er ikke noe mer synd enn annen synd i Guds ord, og dersom kristne aktivt forsvarer synd på et hvilket som helst annet området er det like fullt en fare for at vi ikke vil komme til å «arve Guds rike» (jf. 1 Kor 6,9.10). Jeg ser imidlertid få tegn til at medlemmer i Frikirken forsøker å arbeide for at andre synder som for eksempel kjærlighet til penger, grådighet, misunnelse, ubarmhjertighet eller baktalelse skal bli en akseptert praksis i vårt kirkesamfunn (1 Kor 6,9-11). Det er et like stort alvor over all synd, og:

«Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? […] Likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,2.4).

«Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss» (1 Joh 1,10).

Røiseland skriver også følgende: «Noen bruker Jesu ord i Matt. 19,4-6 som bevis for at ekteskapet bare er for en mann og en kvinne: ‘Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille’. Men dette var jo svar på et spørsmål om skilsmisse, og Jesus beskriver tilstanden før syndefallet.»

Det er godt mulig at Jesus ikke sier noe om homofilt samliv i Matt 19. Et unntak kan være vers 12 hvor Jesus sier det finnes tre grupper evnukker: 1) Dem som er født slik. 2) Dem som er gjort til det av andre mennesker og 3) dem som har gjort seg selv lik en evnukk.

Dette dreier seg altså om mennesker som ikke kan eller vil leve i et bibelsk ekteskap. I det minste viser Matt 19,12 at Jesus forutsetter at enkelte mennesker ikke inngår ekteskap og at grunnene kan være forskjellige. Avsnittet viser også at Jesus bare ser for seg to muligheter: enten det monogame ekteskapet mellom én mann og én kvinne, eller livet som singel. Dette er en ubrutt kristen lære som går helt tilbake til den første kirken.

I motsetning til det artikkelforfatter synes å mene, så er faktisk alle kristne kalt til å «dømme om hva som er Guds vilje» (Rom 12,2). Vi skal ta flisen ut av øyet vårt og så skal vi få bruke dømmekraften vår (Matt 7,5).

«Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet!» (1 Kor 6,2-3).

Tanken om å åpne opp for likekjønnede «ekteskap» utfordrer vår grunnleggende forståelse av det reformatoriske skriftprinsippet (Skriften alene som norm for liv og lære), samt den grunnleggende lutherske forståelsen av lov og evangelium. Ut fra vårt kirkesamfunns bekjennelsesskrifter (jf. Luthers lille katekisme), er dette derfor også klart å regne som et bekjennelsesspørsmål.

Fra Luthers lille katekisme kan vi lese:

«Du skal ikke bryte ekteskapet.

Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent liv i tanker, ord og gjerninger. Ektefolk skal elske og ære hverandre.»

Og hva Luther definerte som et ekteskap behøver vi ikke å være i tvil om (jf. Luthers store katekisme, Den første part pkt. 202-221).

Vi trenger alle utrustning. Både sjelesørgerisk, apologetisk og teologisk. Slik jeg ser det er den største utfordringen vi står ovenfor i tiden fremover ikke bare sjelesørgerisk (hvordan møte mennesker), men først og fremst apologetisk: Hvordan kan vi best forsvare Bibelens lære omkring ekteskap, kjønn og identitet? Hvordan skal vi forsvare læren når vi opplever åndskampen så intens både innenfor og utenfor egne rekker? Hvordan kan vi legge til rette for et tilsyn som tar læren vår på alvor?

Jan Peder Amundrød som skrev innlegget «Alle, alle vil vi ha med», på Budbæreren 20.12.2021, kommenterte i avisen Dagen 8. februar:

«Grunnleggende sett er ikke problemet hvordan folk blir møtt, men teologien. Det er den som må endres»

Det er en god attest å få, at problemet ikke er hvordan vi i Frikirken møter mennesker. I tillegg viser kommentaren tydelig hva som er vårt største behov i Frikirken: å utruste hverandre slik at vi blir i stand til å forsvare teologien vår mot både indre og ytre angrep.

Øyvind Døvik, pastor Randaberg Frikirke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: