12 forskjeller mellom Bibelens skapelseshistorie og teistisk evolusjon 

Trosforsvar (apologetikk) har vært i vinden i kristen-norge en stund. I et stadig mer sekulært samfunn trenger vi nettopp et slikt økt fokus på det å forsvare kristen tro og tanke. Når det er sagt er det imidlertid en del toneangivende apologeter, også her hjemme, som tenker at Gud skapte gjennom å bruke evolusjon, såkalt teistisk evolusjon.

Selv om intensjonen er god tenker jeg at retningene innen teistisk evolusjon i praksis degraderer Bibelen som autoritet fra dens første kapitler. Kombinasjonen av evolusjonsteorien og urhistorien i Bibelen (1 Mos 1-11) ser fra mitt ståsted ut som om man leser evolusjonsteorien inn i Bibelen. I boka «Evolusjon eller kristen tro» skriver Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik følgende på side 148: «Grovt sagt sier Bibelen hvem som skapte og hvorfor, mens naturvitenskapen forteller hva Gud skapte og hvordan».

Problemet med å avvise at Bibelen sier noe faktisk om «hva» og «hvordan» Gud skapte er ganske enkelt at man stiller seg i en posisjon der man mener at man ved hjelp av menneskelig fornuft som primærkilde kan avskrive enkelte avsnitt i Bibelen som Guds ord, tenke at det finnes feil i Bibelen, eller omtolke bibeltekstenes selvforståelse til å i stedet bli «metaforiske», «poetiske» eller lignende.

Å hevde at Bibelen ikke gir et klart og tydelig svar på hva Gud skapte og hvordan Han gjorde det mener jeg gir en lang rekke teologiske problemer og kreative tolkninger som jeg tenker det ikke er mulig å harmonisere med Bibelens egen selvforståelse.

Følgende punkter er i all hovedsak hentet fra boka Theistic Evolution – a Scientific, Philosophical and Theological Critique der Wayne Grudem presenterer tolv trospåstander fra teistisk evolusjon som jeg mener står i direkte konflikt med Bibelens lære:

1. Adam og Eva var ikke de to første menneskene i verdenshistorien (og kanskje de ikke engang har eksistert)

Faktum er imidlertid at det ikke finnes noe i tekstene selv (f. eks 1 Mos 1-3) som skulle tilsi at dette er ikke-historisk litteratur. Adam og Eva blir gjennomgående ansett som historiske personer av de bibelske forfatterne. Moses tenkte dette (1 Mos 5,3), forfatteren av 1 Krønikebok tenkte dette (1 Krøn 1,1) og Paulus tenkte dette: 

«Av ett menneske har han skapt alle folkeslag». Apg 17,26. 

«Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.» 1 Kor 15,45.

2. Adam og Eva ble født av menneskelige foreldre (eller av menneskedyr)

Både Adam og Eva blir fremstilt som de to første menneskene i Bibelen, og dermed de eneste menneskene som ikke har hatt foreldre. Adam ble «formet […] av støv fra jorden» og Eva ble «tatt fra mannen» og bygd fra mannens ribbein (1 Mos 2,7; 2,22).

Lukas-evangeliet presenterer også Adam som det første mennesket:

«sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.» Luk 3,38.

Lukas har tydeligvis den historiske fremstillingen i 1 Mosebok i bakhodet når han stadfester at Adam ikke hadde menneskelige foreldre.

Enkelte av dem som står for teistisk evolusjon tenker imidlertid at Adam og Eva ble født av menneskelige foreldre. Eller løser problemet ved å tolke Adam og Eva som de to første menneskene, men at foreldrene deres var menneskedyr og at det var mange slike dyr før Adam og Eva ble skapt av Gud. Problemet er at dette er spekulasjoner. Tolkningsnøkkelen man bruker er å lese ting inn i tekstene som ikke står der i utgangspunktet.

3. Gud handlet ikke direkte eller på en spesiell måte for å skape Adam av støv fra jorden

Denne tanken er en direkte konsekvens av forrige punkt. Teistisk evolusjon forutsetter at Adam (hvis det var en Adam) kom fra en lang rekke av tidligere eksisterende mennesker (eventuelt førmennesker eller menneskedyr), mens 1 Mosebok på den andre siden beskriver at Gud skapte Adam, det første mennesket, av støv fra jorden (1 Mos 2,7).

4. Gud skapte ikke Eva direkte fra et ribbein tatt fra Adams side

Teistisk evolusjon forutsetter også at Eva (hvis det var en Eva) kom fra menneskelige foreldre, og ble dermed ikke skapt direkte av Gud slik det står skrevet i 1 Mos 2,22:

«Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne».

5. Adam og Eva var aldri syndfrie mennesker

Flere som holder seg til teistisk evolusjon (ikke alle) mener at Adam og Eva gjorde syndige gjerninger gjennom hele livet, akkurat som oss andre. Hele historien om skapelsen av Adam og Eva i 1 Mosebok 1-2 indikerer imidlertid kun velsignelse og favør fra Gud, og gir ingen tegn til noen slags type eksistens av synd, eller dom over synd.

«Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» 1 Mos 1,31a.

Alt var i utgangspunktet svært godt, helt uten ondskap, død og synd, men så utviste mennesket ulydighet mot Gud og alt ble forandret (1 Mos 3).

I Rom 5,12 står det:

«Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.»

Dersom synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, forutsetter det at det ikke var synd i verden før Adams synd.

6. Adam og Eva begikk ikke de første menneskelige syndene fordi mennesker (eventuelt førmennesker) gjorde onde ting lenge før Adam og Eva

Troen på at det fantes mennesker før Adam og Eva og at disse menneskene syndet lenge før Adam og Eva eksisterte, er en direkte følge av teistisk evolusjons nødvendige tanke om at Adam og Eva aldri var syndfrie.

Men igjen er påstanden i direkte strid med det bibelske vitnesbyrdet:

«På grunn av den enes fall måtte de mange dø». Rom 5,15.

Grunnen til «de manges død» var Adams fall. Det var med andre ord ikke fall (synd) og død før Adam falt.

Teistisk evolusjon påstår imidlertid at tusenvis av mennesker begikk syndige handlinger lenge før Adam og Evas tid, og setter i realiteten et spørsmålstegn bak Rom 5,15.

En mulig løsning er å tenke at førmenneskene eller menneskedyrene som Adam og Eva stammer fra ikke hadde fått ånd/livspust fra Gud. De var ikke mennesker og derfor syndet de ikke. Men da er det nærliggende å spørre om hvorvidt en handling er synd kun i kraft av menneskelig bevissthet om synd. Er ikke synd egentlig definert av Guds karakter og ikke menneskets bevissthet? Bibelen støtter ikke et slikt dualistisk skille mellom det fysiske og det åndelige.

7. Menneskelig død begynte ikke som et resultat av Adams synd, fordi førmennesker eksisterte lenge før Adam og Eva og de var alltid underlagt døden

En grunnleggende kritikk mot teistisk evolusjon er nettopp avvisningen av den tydelige bibelske tanken om at synden kom inn i verden først etter at Adam falt. For dersom Gud skapte menneskeheten gjennom teistisk evolusjon, betyr ikke det da at Han synes millioner på millioner av år med sykdom, død og makroevolusjon er «svært godt» (1 Mos 1,31)? Min påstand er at det ikke finnes et tilstrekkelig bibelsk grunnlag for en slik tanke uten at man benytter seg av en annen autoritet enn Skriften til å overstyre og omtolke de faktiske bibeltekstene. 

Det er riktig at Bibelen ikke er en moderne lærebok i naturvitenskap, biologi, geologi osv men det betyr likevel ikke at det den uttaler seg om innen disse feltene medfører uriktighet. Hvor var du og jeg da Gud skapte verden? «Hvor var du da Jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det!», sier Gud til Job (Job 38,4). Hvordan kan vi være sikre på at premissene våre for utregning av eksempelvis jordas alder er korrekt? Dersom Gud skapte et fullvoksent eiketre – ville vi da vært i stand til å beregne korrekt alder med våre egne utregningsmetoder? Hva med alle variabler de siste tusen årene som vi ikke har noen forutsetning til å kunne vite noe om?

Dersom Bibelen virkelig er Guds ord – er ikke da Bibelen en bedre kilde til sann kunnskap enn menneskers feilbarlige teorier og tanker?

Dersom jorda kun er litt over 6000 år gammel (eventuelt noen tusen år til dersom det skulle være hull i slektstavlene) slik tekstene viser (1 Mos 5,1-32; 10,1-32; 11,10-26), vil ikke dette premisset radikalt forandre vårt perspektiv på de samme vitenskapelige dataene? Er det noe rart at vitenskapsmenn som ikke tror på Gud tolker de samme dataene annerledes ut fra den upåvisbare påstanden om at jorda er hundrevis av millioner av år gammel?

I 2 Peter 3 leser vi at det i de siste dager skal komme mennesker som sier at «alt forblir slik det har vært fra skapningens begynnelse. Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann».

Konteksten er Jesu gjenkomst men apostelen Peter forutsa altså at mennesker skulle komme til å avvise den verdensvide flommen på Noahs tid som faktisk historie. Noe som naturlig nok får store konsekvenser, også for synet på jordas alder.

8. Ikke alle mennesker har nedstammet fra Adam og Eva, for det var tusenvis av andre førmennesker på jorda da Gud valgte de to som Adam og Eva

Flere som støtter teistisk evolusjon hevder dette og begrunner det gjerne med at Kains kone må ha kommet fra et sted (1 Mos 4,17). Siden det står at Kain bygde en «by» er tanken at det allerede må ha vært mange mennesker før Adam og Eva. Vi ser imidlertid at det i 1 Mos 5,4 står at Adam fikk «sønner og døtre». I tillegg er det så langt jeg ser ingenting i teksten om Kain og Abel (1 Mos 4,1-16) som skulle tilsi et nøyaktig tidspunkt for når de levde i motsetning til for eksempel Set, som ble født 130 år etter skapelsen (1 Mos 5,3). Adam og Eva, som ble skapt fullvoksne, kunne umiddelbart ha begynt å følge Guds befaling i 1 Mos 1,28 om å «bli mange».

Det betyr riktignok at Kain, Set og andre giftet seg med søstrene sine i den første generasjonen, men det er helt nødvendig med tanke på at hele menneskerasen skulle stamme fra Adam og Eva. Forbudene mot søskenekteskap ble ikke gitt før 3 Mos 18,6 og 20,17.

Wayne Grudem skriver:

I Det nye testamentet sier Paulus at Gud «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike» (Apg 17,26). Dette antyder at alle mennesker stammer fra Adam. En slik avstamning er viktig (a) fordi det viser menneskehetens faktisk-fysiske enhet, samt utelukker enhver idé om rasemessig over- eller underlegenhet. Det er også viktig (b) fordi det forklarer hvordan skylden fra Adams synd kunne bli tilregnet alle hans etterkommere, og det viser mekanismen hvor den syndefulle natur (eller disposisjon for synd) har blitt overført fra generasjon til generasjon gjennom hele menneskerasen. Til slutt er det viktig (c) fordi det gir en kategori av mennesker som er «i Adam» på en slik måte at Adams dødsdom også får konsekvenser for alle som har nedstammet fra Adam: «For liksom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus» (1 Kor 15,22).

– Teistic Evolution, 811 (min oversettelse).

Det betyr at tilhengere av teistisk evolusjon ser bort fra Bibelens ord om at alle mennesker nedstammer fra Adam, og med det også benekter menneskehetens enhet tilbake til Adam og Eva, samt at Adams rolle som representativt hode for hele menneskerasen i noen grad blir ugyldiggjort. Problemet er, om vi skal tro Det nye testamentet, at det kun er de som er født i Adams bilde som kan bli frelst gjennom Jesu offer. Dersom det fantes menneskedyr/førmennesker som ikke nedstammet fra Adam (eksempelvis Kains kone) så kunne ikke disse bli frelst.

Det er for øvrig ingen tekster i Bibelen som sier noe om førmennesker eller menneskedyr.

9. Gud handlet ikke direkte i den naturlige verden for å skape forskjellige «slag» av fisk, fugler, og land-dyr

Teistisk evolusjon hevder at Gud skapte ikke-materie som igjen utviklet seg til alle levende skapninger over milliarder av år.

Både Det gamle testamentet og Det nye testamentet motsier imidlertid en slik tanke.

I Sal 8,4 kan vi lese at månen og stjernene er «satt der» av Gud,  dyr og fisk blir beskrevet som Guds «henders verk» (Sal 8,7-9), «jorden er full av det du har skapt», står det i Sal 104,24 og den «talløse vrimmel av dyr» blir forbundet med Guds visdom (104,25). 

I Det nye testamentet står det at Gud er den som «skapte verden og alt som er i den» (Apg 17,24), «alt er blitt til ved Ham» (Joh 1,3), og ikke ved upersonlig materie. 

«For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige» (Kol 1,16), for ikke å glemme at det i 1 Tim 4,4 står at «alt det Gud har skapt er godt».

I henhold til teistisk evolusjon var imidlertid de aller første menneskene syndere. De ble på en eller annen måte «skapt» av Gud gjennom evolusjon og begikk moralsk sett onde handlinger allerede fra begynnelsen av sin eksistens. I Edens hage var det både sykdom og død. Dersom dette er sant betyr det at Gud er ansvarlig for menneskelig synd, ettersom Han da aldri skapte syndfrie mennesker med fri vilje til å kunne adlyde Ham i ett og alt slik som 1 Mosebok beskriver.

Om teistisk evolusjon har rett betyr det at menneskerasen er utviklet fra fisk, gjennom milliarder av år med død og makro-evolusjon (at dyr blir til helt andre slags dyr). Skal vi tro 1 Mos 1-2 skapte Gud imidlertid alle «slag» fisk, fugler og landdyr direkte på seks dager (2 Mos 20,11). 

Høna kom med andre ord før egget:)

10. Gud hvilte ikke på den sjuende dagen

Gud hvilte fra «alt sitt verk» leser vi i 1 Mos 2,2.

«For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som er i dem, og Han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.» 2 Mos 20,11.

Også Hebr 4,4 bekrefter at Gud hvilte «fra alle sine gjerninger» på den sjuende dagen. Hvis teistisk evolusjon er korrekt betyr det dermed at enda en hendelse i historien, som Bibelen gjenforteller, aldri har skjedd.

11. Gud skapte aldri en original «veldig god» naturlig verden i form av et trygt miljø som var fri for «torner og tistler» og lignende skadelige fenomener

Bibelen sier imidlertid følgende:

«Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt» 1 Mos 1,31.

12. Etter Adam og Eva syndet ble ikke forbannelser konsekvensen som forandret den naturlige verden og gjorde den mer fiendtlig mot menneskeheten

Teistisk evolusjon ser ikke for seg noen idyllisk skapelse og tror derfor heller ikke at synd kom inn i verden gjennom Adam og Evas synd.

Bibelen sier på den andre siden likevel nettopp det:

«Til Adam sa Han: Fordi du adlød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld […] Torner og tistler skal den bære for deg […] Støv er du, og til støv skal du vende tilbake» (1 Mos 3,17-19).

Også Det nye testamentet omtaler mange plasser syndefallets realitet:

«Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet» (Rom 8,20).

Det var altså først en tid hvor skapningen fortsatt var uforgjengelig.

Avsluttende tanker

Foto: pixabay.com

Av disse tolv punktene mener jeg vi kan se at teistisk evolusjon kolliderer med en del grunnleggende tanker i Bibelen.

Spørsmålet er ikke hvorvidt Bibelen lærer oss moderne vitenskap. Spørsmålet er om Bibelen virkelig er sannferdig i det den uttaler seg om. Dette utelukkes ikke av det faktum at naturen i enkelte bibelavsnitt beskrives slik den fremtrer for oss. 

Bruken av poetisk eller metaforisk språk, dagligtale (hjertet mitt brenner e.l.) og utsagn som er vitenskapelig feil dersom vi tar det bokstavelig (f.eks at jorden er bygd på søyler), undergraver på ingen måte Bibelens troverdighet når det kommer til hva Gud skapte og hvordan Han skapte det.

Min påstand er at det ikke finnes noe i tekstene selv, i 1 Mos 1-11, som skulle tilsi at forfatteren ikke mente at disse kapitlene er faktisk historie. Den fremste sjangeren i alle Bibelens bøker er Guds ord. Bibelen er én bok skrevet ved hjelp av mange bøker, og skrevet av samme forfatter gjennom mange forfattere. Dersom vi tror at Bibelen er det den sier at den er, blir det en naturlig konsekvens å alltid og i alle ting benytte seg av Bibelen som tolkningsnøkkel og første premiss i ethvert spørsmål den omtaler seg om. 

Er Bibelen Guds ord? Eller er det ord fra Gud i Bibelen? 

Svarer vi det siste gir det rom for teistisk evolusjon. Problemet er hvordan man da skal sette skille mellom Guds ord og eventuelle menneske-ord i Bibelen. Har vi det standpunkt at Bibelen er Guds ord, mener jeg det utelukker teistisk evolusjon dersom vi skal være konsekvente i vår bibeltolkning.

Og for å sitere nevnte Augustin:

«If we are perplexed by any apparant contradiction in Scripture, it is not allowable to say, the author of this book is mistaken: but either the manuscript is faulty, or the translation is wrong, or you have misunderstood.»

Bjørn Are Davidsen skrev imidlertid på facebook-gruppen «Apologetikk Norge», 2. sept 2020:

«Mener man at Bibelen er helt ufeilbarlig i alt, ender det dessverre fort i en litt skummel selvoppfyllende «forutsette det som skal bevises»-argumentasjon. Da vil ingen motargumenter virke, siden «feilene» kan være i senere avskrifter, skyldes at vi ikke har full oversikt, mangler detaljer, handler om ulike hendelser og så videre.»

Som Augustin er heller ikke Thomas Aquinas enig med Davidsen her: 

«It is heretical to say that any falsehood whatsoever is contained either in the gospels or in any canonical Scripture».

(Defending Inerrancy. 18).

Kilder:

• Bibelen – Den Hellige Skrift. Norsk Bibel 1988.

• Davidsen, Bjørn Are., Søvik, Atle Ottosen. Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler! Latvia: Efrem forlag, 2016.

• Geisler, Norman L., Roach, William C. Defending inerrancy – affirming the accuracy of Scripture for a new generation. Grand Rapids: Baker Books, 2011.

• Moreland, J. P., Meyer, Stephen C., Shaw, Christopher., Gauger, Ann K., Grudem, Wayne. Theistic evolution – a scientific, philosophical, and theological critique. Wheaton: Crossway, 2017.