Kontemplativ bønn, Pete Greig og New Age

De siste årene har kontemplativ bønn blitt stadig mer populært og normalisert i kristne sammenhenger.

Faktum er at det er en reell forskjell mellom kristen bønn og kontemplative teknikker. Kristen bønn inneholder ord og er relasjonell av natur (og kan derfor samtidig involvere stillhet slik som i alle relasjoner).

Pete Greig avviser i et intervju at den form for kontemplativ bønn han fremmer kan assosieres med mindfulness og østlig åndelighet. Han mener kontemplativ bønn er Bibelsk og viser til flere skriftsteder han mener støtter hans standpunkt. Dessverre bruker han som oftest Skriften helt ute av kontekst. Ordet meditasjon i Bibelen handler om å grunne på Guds Ord, og ikke om ordløs kontemplativ bønn slik han tar til orde for.

Greig sier at kristen bønn ikke handler om å tømme sinnet vårt, men dette hjelper lite når han senere sier det motsatte når han definerer det tredje og «dypeste» steget i kontemplasjon (communion) som:

«at man ikke lenger bevisst gjør det vi kaller tilbedelse eller bønn. Det er som om jeg glemmer meg selv fullstendig. Faktisk, det er nesten som om tiden stopper og vi tar et skritt ut i evigheten.»

Videre siterer han Antonius av ørkenen (ca. 251-356 e. Kr.) som sier: «Perfekt bønn er å ikke vite at du ber» og Greig sier at man i denne dypeste formen for kontemplativ bønn «ikke er seg selv bevisst.»

Dette er akkurat den samme type mentale tilstand man kan komme inn i ved hjelp av østlig meditasjon. Kanskje ikke så rart, siden kontemplativ bønn i nyere kristen sammenheng i stor grad ble popularisert av den katolske munken Thomas Keating. Han inviterte zen-mesteren Roshi Sasaki på 70-tallet til å lede retreatene ved klosteret.

Ørkenfedrene i gammel tid gjorde nærmest det samme. De trodde at så lenge deres søken etter Gud var oppriktig kunne hva som helst brukes for å komme nærmere Ham. Dersom en metode virket for hinduistene med å nå deres guder, da kunne «kristne» mantraer brukes for å nå Jesus.

Samme argumentasjon ser vi hos Pete Greig, samt andre NAR-ledere som Bill Johnson og Kris Vallotton. Tankegangen deres er at vi helt trygt kan «kristne» praksiser som er okkulte, på tross av at mange av disse praksisene ikke er mulig å hellige sett ut fra Guds ord som eneste rettesnor og høyeste autoritet.

New Age-meditasjon, østlig meditasjon og katolsk meditasjon benytter metoder for å komme inn i nettopp denne tilstanden der sinnet blir fritt for tanker. De to mest vanlige metodene er pusteøvelser og mantra som er gjentatte ord eller fraser. Vær derfor obs når kristne snakker om korte bønnefraser som gjentas over en lang tidsperiode. En slik prosess handler om å fokusere og opprettholde konsentrasjonen slik at man til slutt ikke lenger tenker på det ordet en fokuserer på.

Greig avslutter intervjuet med «å gjøre kontemplasjon» ved hjelp av et ikon.

Slik jeg ser det er det stor forskjell på å være ute i naturen og beundre Guds skaperverk (som i seg selv er stressreduserende), og på å meditere på et menneskeskapt bilde av Jesus og bruke dette til å be med.

Hvor finner vi en slik bønnepraksis beskrevet i Bibelen?

Pete Greig og 24-7 Prayer har mye godt ved seg. Mange som er begeistret for han praktiserer heldigvis ikke det han kaller «communion.» Nådegaver gis som kjent ikke ut fra åndelig modenhet og evne til å skjelne ånder. Jeg vil også tro at man kan ha overvært en hel konferanse med han som hovedtaler uten at han har kommet inn på denne okkulte praksisen.

Stillhet og nærhet til Gud er definitivt gode ting og noe vi trenger. Vi trenger imidlertid ikke kontemplative teknikker forkledd i kristent språk for å være stille og samtidig sammen med Gud. Gud er alltid med oss helt uavhengig av våre følelser (Matt 28,20). Takk og lov! Og på den måten er vi som troende i «uavbrutt bønn» (1 Tess 5,17).

Bibelsk bønn handler med andre ord ikke om å søke ordløse åndelige følelser/erfaringer ved hjelp av bønneteknikker. Jesus lærte oss klart og tydelig hvordan vi skal be i Matt 6,9 og utover.

Mye av det som kalles kontemplativ bønn blir ikke Bibelsk selv om Greig skulle si det motsatte aldri så mange ganger. Dette er som sagt i realiteten mer som østlig åndelighet:

• med fokus på å stilne tankene gjennom teknikker.
• repetisjon av ord for å oppnå en bestemt indre tilstand.
• søken etter en direkte, ordløs følelse av det guddommelige.
• sentrerende bønn – østlig mantra-praksis kamuflert med kristne ord.

Pete Greig ser ikke sine egne selvmotsigelser når det kommer til kontemplativ bønn. At han på den ene siden tar sterk avstand fra østlig meditasjon i form av å «tømme sinnet», mens han på den andre siden beskriver nettopp dette.

Han bruker ordet «kontemplativ» både om Bibelsk meditasjon og om teknikker som stammer fra det okkulte. De beste løgnene inneholder som kjent mest sannhet. Da brettes det ut en åndelig tåke som gjør at vi ikke helt forstår hva lederen sier og vår dømmekraft svekkes. Ofte tenker vi i en slik situasjon ubevisst at vedkommende er vis og har forstått noe vi selv ikke har forstått.

I stedet bør vi i slike tilfeller undersøke nøye og prøve den aktuelle læren opp mot Guds ord.

Dersom man som profilert internasjonal bønneleder mangler åndelig innsikt om nettopp bønnens område bør vi være varsomme i møte med den aktuelle forkynneren, og ikke minst opplyse forsamlingene om vranglæren som kan komme side om side med den sanne læren.

Greig sier og skriver mye bra, men når det kommer til kontemplativ praksis ser det dessverre ut til at han med gode hensikter villeder svært mange mennesker.