De siste årene har det vokst fram en estetisk bølge – der fantasivesener, pastellregnbuer, glitrende effekter og magiassosiasjoner smelter sammen i produkter og produksjoner som retter seg mot barn og unge. Hva er det vi egentlig møter? Og hvilke farer og muligheter bør vi som kristne være bevisst på?
Kanskje trekker du oppgitt på skuldrene av slike spørsmål eller du tyr til smilebåndet. De regnbuefargede enhjørningene vi møter i lekebutikken er da vel ikke annet enn koselige fantasidyr? Andre igjen kan kjenne på en liten uro av at huset deres fylles av dette symbolet.
Når jeg begynte å søke på nettet etter et kristent perspektiv på regnbue-enhjørningene fant jeg nærmest ingen ting. Derfor tenker jeg at det er behov for en vurdering ut fra et bibelsk perspektiv.
Også vil jeg presisere at dette ikke er en kritikk av alt som kan lukte fantasi og magi. Gud har skapt oss med kreativitet og evne til å lage spennende historier og tenkte verdener. Det finnes gråsoner der det er vanskelig å vurdere og det finnes skapte verdener som kun er god fantasi.
Et eksempel kan være at jeg på den ene siden tenker at moderne historier om julenissen som flyr i lufta med reinsdyrslede og går ned pipa for å levere gaver til snille barn – at dette er helt harmløst. På den andre siden tenker jeg at man krysser en grense i den gamle eventyr-folketroen der man setter ut grøt til nissen for at den ikke skal bli sint og skade noe eller noen.
Ganske enkelt fordi flere historikere mener at nissens forfar er den romerske husguden Lar Familiares. Han passet på huset og ildstedet så sant familien husket å ofre og be til ham.
Fra mytologi til mote
Enhjørningen er ikke et nytt symbol og er ikke nødvendigvis noe å bekymre seg over. I antikke og middelalderske skrifter møter vi den som et mystisk, rent vesen – en skapning som bare kunne fanges av en jomfru, ifølge bestiarier (fabler).
I vår tid omfavner man ikke bare enhjørningen, men gir den både fargerike, regnbuepregede omgivelser, kobler til «glitter», «magi», «tro på seg selv» og en slags selvtillitsmytologi.
Her blir magi ikke noe fremmed eller mørkt – snarere en hyggelig estetikk og livsfilosofi: tro at du er spesiell, at det finnes noe «mer» enn en synlig verden. Estetisk sett er dette tiltalende; det skaper lek, glede og visuell appell. Men spørsmålet er: hvor tykt er skillet mellom pyntet fantasi og spirituell påvirkning?
I tillegg benyttes enhjørningen som et symbol innen LHBTIQ+ miljøet.
Samtidig er det verdt å nevne at enhjørningen i gammel kristen allegori kunne representere Kristi renhet og inkarnasjon. Og i King James versjonen av Bibelen (1611 e. Kr.) oversatte man ordet «re’em» med «enhjørning» i 4 Mos 23,22; 24,8; 5 Mos 33,17; Job 39,9-10; Sal 22,21; 29,6 og Jes 34,7. Ordet betyr «ett horn» og forskere tror det kan vise til en utdødd rase av ur-okser. Derfor oversetter man det i dag stort sett med «villokse».
Denne oksen med horn er med andre ord noe helt annet enn enhjørningene vi møter i My little pony og lignende i dag.
Seks bibelske perspektiver
1. Enhjørningen som ikon for individualitet og selvmagi
Når enhjørningen fremstilles som en metafor for det «unike selv», kan det lett bli en form for selvmytologisering – troen på at du kan være din egen magiker, eller din egen Gud. Bibelen peker tydelig på at Jesus, og ikke vi selv, er verdens lys (Joh 8,12). Vi skal heller ikke stole på vår egen visdom, men Guds (1 Kor 1,25).
2. Magi i hverdagsestetikk
Når uttrykk som «Tro på magi» og «Vær din egen enhjørning» florerer i barnekultur, blir magi normalisert som noe uskyldig. Men Skriften advarer mot trolldom og spådom på det aller sterkeste (5 Mos 18,9-14; Gal 5,20; Åp 21,8). Selv om barneserier og fortellinger i «magi-univers» ikke skulle inneholde åndelige ritualer og praksiser, kan likevel grensen mellom lek og tro minske når symbolikken internaliseres.
3. New Age / esoterisk appropriasjon
I New Age-miljøer omtales enhjørninger noen ganger som åndelige veiledere, bærere av høy vibrasjon eller visdom til åndelig oppvåkning. Når barn allerede er vant til å se dem som magiske vesener, kan det gjøre dem mindre kritiske til ideer som senere kommer som “enhjørning-kort” (tilsvarende englekort) som hevder å gi åndelig veiledning.
4. Overfladisk spiritualitet og selvoptimisme
Unicorn-trenden tilbyr en “spiritualitet light” basert på følelser og estetikk. Her handler det om konsum, fantasi, personlig identitet og trend.
5. Design-estetikk som driver
Pastellregnbuer og glitrende effekter selger. Markedsførere vet at barn tiltrekkes av visuell stimuli. Ingenting i denne verden er livsynsnøytralt og påvirker oss derfor enten positivt eller negativt. Vi har lov til alt, men det er ikke alt som gagner alle (1 Kor 10,23).
6. Kulturell sementering av magiske forventninger
Når en hel generasjon vokser opp med regnbue-enhjørninger som estetisk bakteppe, blir det “normalt” å forbinde magi med glede, uskyld og fantasiverdener. Det kan (men ikke nødvendigvis) svekke motstandskraft mot åndelige påvirkning som pakker mystikk inn i tilsynelatende “uskyldig” form.
7. Barn, følsomhet og enhjørning-kort
Følgende er et punkt jeg tenker er viktig uansett om det gjelder Harry Potter, Lysets vokter Arkin, Pokémon, enhjørninger eller annet barna våre kan møte:
Enkelte er mer sensitive for symboler og visuelle innganger enn andre. Når fantasifulle symboler med magi og kraft-assosiasjoner stadig mates inn, kan slike barn lettere bli tilbøyelige til å utforske “enhjørning-kort”, “magiske kort”, tarotkort, spiritisme-brett, healing, astrologi eller lignende senere. For dem kan det bli en glidebane – ikke nødvendigvis dramatisk for særlig mange, men likevel en svak åpning mot ideer som ligger nært okkulte uttrykk. For noen kan det på sikt lede bort fra Jesus og fra Sannheten.
Det betyr ikke at alle barn vil bli påvirket slik, men kristne foreldre og ledere bør være åndelig bevisste – og ikke bagatellisere effekten av symboler som “er vakre og uskyldige”. For enkelte kan disse visuelle bildene og symbolene gradvis skape en tåke som gjør dem mer mottakelige for det alternative.
Og selv om mange barn kun ser slike ting som lek og fantasi, mener jeg at vi ikke bør ignorere at for enkelte barn kan denne typen symbolkultur bli en inngangsport til mer esoteriske ideer, eller at de blir oppslukt av det aktuelle «universet» på en usunn måte.
Prinsippet i 1 Kor 8,9 er til alle oss som følger Jesus:
«Se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!»
Et bibelsk og pastoralt svar
1. Gjør alt til Guds ære (1 Kor 10,31) – selv estetikk skal underlegges Kristi herredømme.
2. Filtrer det du gir barna – ikke alt som er populært, er uskyldig. Som nevnt, ikke alt gagner (1 Kor 10,23).
Men betyr det at du ikke skal tillate enhjørninger hjemme?
Det er ofte sånn at de barna som har altfor strenge rammer i oppveksten er de som gjør mest «opprør» i tenårene. Derfor har jeg landet på et ønske om å begrense omfanget av enhjørninger her hjemme (samt tryllestaver m.m.), og det i form av at vi ikke selv kjøper f.eks. klær med regnbue-enhjørninger på til barna. Samt at datteren min vet at Pappa ikke er så begeistret for enhjørninger. Men noe forbud har vi imidlertid ikke.
3. Lær dem å skjelne når de blir større: Snakk om forskjellen mellom det som er fantasi og det som er utøvelse av alternativ åndelighet.
4. Tilby gode alternativer (kristen estetikk, musikk og videoer) som speiler en kristen virkelighetsforståelse og kristne verdier.
5. Be om åndelig følsomhet – be for barnet, at de må være rotfestet i Kristus og kjenne sannhetens Ånd (Joh 16,13). Be daglig om at Gud skal fylle dem med sin Ånd slik at de kan skjelne åndene (1 Joh 4,1-3) og bli robuste etterfølgere av Jesus (Ef 5,15-20).
Konklusjon
Personlig tenker jeg at vår tids enhjørning-trend er mer enn mote – den speiler noe av den kulturelle fantasien og dens lengsel etter det magiske og selvrealiserende. Som kristne står vi i spennet mellom å leve i kulturen Gud har satt oss inn i og å leve ut fra Guds rikes verdier og tankesett. Vi skal leve i denne verden. Ikke beskytte barna våre fra å leve i den, men veilede dem fra å skli inn i det åndelig uklare.
Vi skal altså på ingen måte demonisere lek eller barnas naturlige opplevelse av enhjørninger som søte – men vi skal heller ikke slippe opp et våkent åndelig tilsyn som foreldre. Det er du som best kjenner barna dine og i hvilken grad noe har makt til å påvirke dem i en retning du ikke ønsker.
Dette fordrer imidlertid at vi som foreldre er åndelig bevisst. At vi jevnlig leser Guds ord (for «mennesket lever […] av hvert ord som går ut av Guds munn.» Matt 4,4) og at vi har et aktivt bønneliv.
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Ef 6,12.
Gud velsigne deg og din familie!
Guds rikes mysterier 