Gjesteinnlegg: Bekymringer til boken «Praktiser Veien» av John Mark Comer

Foto: John Mark Comers facebook-profil.

Tekst av Merete Kjærnes Fossum:

«Min familie og jeg driver en liten bokhandel og ønsker å selge bøker som kan bidra til tro, disippelgjøring og frelse i lesernes liv. Derfor ber vi mye for bøkene vi tar inn, og om at Gud skal gi oss visdom til å luke ut bøker som ikke er etter hans vilje. Vi har valgt å fjerne bøker som har vist seg å ikke forholde seg til Guds ord.

Vi har hatt noen bøker av John Mark Comer i bokhandelen på engelsk og i senere tid også på norsk – utgitt av Hermon Forlag. I fjor fikk vi inn boken «Praktiser Veien». Denne våren (2025) fikk jeg ved en tilfeldighet høre et intervju av forfatteren på YouTube, og jeg kan faktisk ikke sette fingeren på hva det spesifikt var som utløste det, men jeg fikk en uro, en fornemmelse om at dette ikke var Jesus-fokusert. I den forbindelse kjente jeg på et behov for å lese denne boken, «Praktiser veien», som vi hadde i bokhandelen vår.

Jeg hadde ikke lest noen av bøkene hans tidligere, men jeg har hørt noen taler av ham på podkast – så han var ikke helt ukjent for meg. Etter gjennomlesning har jeg konkludert med at dette er en bok vi ikke kan selge i vår bokhandel lenger. Jeg ble urolig og bekymret av å lese boken og jeg kan ikke se at den formidler evangeliet på en sannferdig måte.

Det er vanskelig for meg å få vist et helthetlig bilde av problemet med boken, for det er komplekst og gjennomtrengende, men jeg vil prøve å komme med noen punkter som kan gi et inntrykk av mine bekymringer:

På bokens framside står det som undertittel: «Vær sammen med Jesus, Bli lik Ham, Gjør som han gjorde.» Dette er noe vi som kristne skal strebe etter, så dette er Bibelsk tankegang. Men når jeg leser gjennom boken ser jeg at for Comer innebærer dette noe helt annet enn det Bibelen formidler.

Han hevder at vi må inn i mystikken for å kunne vedvare som kristne (s. 69), og vi må følge praksiser og ha en livsregel for å kunne oppnå fred og bli lik Jesus. Ved å øve oss opp til å bli lik Jesus, vil vi oppnå forvandling. Han oppfordrer oss også til å finne nye veier til Gud (s. 213), og ber oss blant annet om å lytte til vårt eget hjerte for å finne våre dypeste lengsler (s. 185).

– Sitater. Boken inneholder et stort antall sitater fra mange ulike personer. Det er vanskelig å få en helhetlig oversikt over dem på grunn av antallet, men etter å ha undersøkt en del av dem finner jeg ut at mange av dem har røtter i både buddhismen, østlig mystikk og den sekulære/verdslige verden. Hvorfor må han henvise til disse sekulære og hedenske stemmene for å gi oss en veiledning til å følge Kristus?

– Språk. John Mark Comer bruker et lettfattelig språk med god flyt, og han prøver å være morsom, noe som gjør at leserne nok henger lett med. Han har samtidig et spirituelt og rytmisk språk. Veldig mange av tekstene hans mangler konkrete definisjoner og spesifikasjoner, det blir bare mange fine formuleringer som det ikke går an å hente mening ut av. Dette kalles pseudo-dybde, når utsagn eller ideer tilsynelatende kan virke dype og meningsfulle, men som i realiteten er tomme eller overfladiske. Dette bruker Comer også i flere sammenhenger der Guds ord blir tatt ut av kontekst og gitt nye meninger, og det virker ofte som han bruker bibeltekstene for å underbygge sine egne meninger, heller enn at han begrunner sine meninger utfra Guds Ord.

Han bruker også mange ord og fraser som flere vil koble til katolsk mystikk og østens religioner. Jesus får mange nye navn: «Kjærlig kjærlighet», «Sjelens lege», «rabbien», «mester», «sannhetsforteller», «en av en lang rekke hebraiske profeter».

-Guds Ord. I boken ser man flere tilfeller der Bibelen og bibellesning blir snakket negativt om, og ofte oversett i sammenhenger hvor dette er en essensiell del av disippel-livet. Det blir for eksempel ikke nevnt i kapittelet «Bli i meg» (s.54), at det å bli i Jesus innebærer å bli i Ordet. Bibellesning blir nevnt som en «disiplin» som gjøres for å få tilgang til mere kraft (s.196). Det blir også sagt i boken at kontemplativ bønn har potensiale til å forvandle vårt indre liv og lege våre dypeste sår, noe bibelstudier ikke kan komme i nærheten av (s.67).

Hvis man leser boken nøye, vil man gang på gang se at Comer kommer med bibelske påstander i et språk som virker dypt og åndelig, men som ikke har noen Bibelske referanser eller grunnlag i Guds Ord.

Noen eksempler:

• «Jesus sa: «Gå i lære hos Meg, så skal Jeg lære dere å gjøre det Jeg gjør.»» (s. 138). Kommentar: Dette er skrevet som om det er et sitat fra Bibelen, men det er det ikke.
• «Ja, søvn er en av Jesu praksiser.» (s. 193). Kommentar: Det er problematisk at Comer hevder at Jesus hadde «praksiser», dette er noe som ikke man har grunnlag for å kunne si ut fra Skriften. Han har heller ikke noen referanser til hvor han har tatt denne påstanden fra.
• «Du skjønner, Jesus er ikke på utkikk etter folk som kan konvertere til kristendommen; Han er på utkikk etter lærlinger til Guds rike.» (s.35). «Jesus er på utkikk etter disipler Han kan betro denne kraften til (s.145). Kommentar: Dette er ikke noe vi finner grunnlag for å si utfra hva Bibelen sier, så dette er ikke riktig. Jesus sier derimot i Johannes 4, 23 at det er sanne tilbedere som tilber Far i ånd og sannhet, som Faderen søker.
• «Gjennom bevisst øving kan du lære sinnet opp til å vende tilbake til Gud … Til slutt vil sinnet ditt – og gjennom det hele kroppen og sjelen din – forankre seg i Gud, dvele i Ham.» (s.62). Kommentar: Dette støttes ikke av Skriften.

Bibelsitater er også tatt ut av kontekst hvor meningen blir en helt annen i boken enn i bibelteksten den er tatt fra. Eksempel på dette finner vi på s. 72: «meget stor», og s. 123: «fornye sinnet». Dette ser man gjentatte ganger gjennom hele boken.

John Mark Comer har også tendenser til å generalisere og setter merkelapper ved å bruke betegnelser som «de fleste kristne», «folk», «seriøse kristne» etc.  Sammen med dette virkemidlet formidler han flere ganger at bibeltekstene er misforstått eller har en annen betydning enn de fleste tror. Han hevder også noen ganger at han har en mye bedre forklaring på hva betydningen er, et eksempel fra s. 43/44:

• «Jesus sa som kjent: ‘Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Far uten ved Meg.’ Folk mistolker dette som en uttalelse om hvem som er innenfor og utenfor, og hvem som er på vei til helvete og hvem som er på vei til Himmelen, men det var nok ikke dette Jesus mente. Det er langt mer sannsynlig at Han sa at det er når Hans sannhet (Hans lære) smelter sammen med Hans vei (Hans livsstil), at man kan få det livet sammen med Gud som han tilbyr.»

Det Comer gjør her er etter min mening problematisk. Å si at det er «langt mer sannsynlig» at Jesus mente noe annet er ikke noe man kan gjøre sånn uten videre.  Comer kommer ikke med noen eksegese eller andre referanser for å grunngi sin påstand. Det kan virke som han misbruker Jesu utsagn til å fremme sin egen lære, og han vrir teksten slik at den passer til sin egen kontekst og sin egen agenda. Dette er noe han gjør flere steder i boken.

– Kontemplativ bønn. Boken snakker mye om denne type bønn. Dette er noe som har røtter inn i østens religioner/mystikk. Denne type bønn kan på mange måter ligne på mindfullness og meditasjon og inneholder blant annet kontrollert pust, tømming og rensing av sjelen og stillhet. Dette er hedenske skikker vi bør holde oss borte fra.
I boken står det blant annet dette om kontemplasjon: «Jeg ser på Ham, Han ser på meg, og vi er lykkelige. Dette er selve toppen av kristen åndelighet.» (s.64). Og litt senere står det: «Det betyr at vi begynner å ligne det vi fester blikket på – Jesus. Uttrykket «fra herlighet til herlighet» betyr at vi med tiden blir vakrere og vakrere, akkurat som Jesus, gjennom enkel daglig kontemplasjon.» (s.66).

Comer formidler at for at vi skal kunne kjenne Gud og bli forvandlet, så må vi erfare ham i vårt indre vesen. Og kontemplativ bønn sies i boken å ha potensial til å forvandle vårt indre liv og lege våre dypeste sår på måter som bibelstudier og kirkegang ikke engang kan komme i nærheten av (s. 67).

To sitater til i denne sammenheng: «Kontemplativ bønn er en villighet til å nyte Gud og være sammen med Ham. Det handler om å være bevisst klar over mitt nærvær i Kristus og oppmerksom på Kristi nærvær i meg. Det er å si ja til Gud med hele meg uten å bruke ord.» (s 69). Og: «hvis vi ikke klarer å gripe kontemplasjon, vil vi ikke finnes i det hele tatt i det korroderende jordsmonnet i den sekulære Vesten.» (s. 70).
Legg merke til at det står «uten ord». Comer beskriver også sin egen måte å ha kontemplativ bønn på, og man gjenkjenner med en gang likheten til meditasjon (s. 71)

I Bibelen finner vi ikke noe grunnlag for at bønn skal være ordløs, og vi ser at når det er snakk om meditasjon, som for eksempel i Josva 1,8, så inkluderer dette å ha Guds Ord på leppene. Jesus lærte disiplene sine å be Herrens bønn, og introduserer bønnen ved å si «slik skal dere be». Vi ser også når Jesus selv ber til sin Far i Johannes 17, så bruker han ord. De som ber i både det gamle og det nye testamentet bruker ord når de ber til Gud, se for eksempel Hannas bønn i 1. Samuel 2,1-10. Til slutt et eksempel fra salmenes bok: «Herre, hør mine ord. Lytt til min klage! Hør mitt rop om hjelp, min konge og min Gud, for jeg ber til deg. Herre om morgenen hører du min stemme, tidlig bærer jeg fram mitt offer og venter.» Salmene 5, 2-4.

Comer sier også noe om å «tømme» selvet (s. 69), dette for å skape rom for påfyll av Gud. Dette finner vi ikke noe grunnlag for å gjøre i Guds Ord, to bibelsteder som viser dette:
Jeremia 2,5: «Så sier Herren; Hva galt fant fedrene deres hos meg siden de gikk bort fra meg, fulgte tomme guder og selv ble tomme?»
Salmene 119, 37(NB): «Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet, gi meg liv på din vei!»

Det er heller motsatt, vi skal fylle oss med Ordet når vi ber og taler med Gud:

Salmene 63, 7: «Jeg tenker på deg der jeg ligger og hviler, og grunner på deg gjennom natten.» Salmene 145, 5: «Jeg grunner på din høye herlighet og ære og på dine underfulle ord.»

Jeg er ikke i tvil om at disse øvelsene og bønne-metoden som boken beskriver kan gi ekte åndelige opplevelser med erfaringer av lykke, fred og kjærlighet. Og dette kan gi mersmak og lede mennesker videre på denne veien. Men spørsmålet er om dette såkalte «Gudsnærværet» er fra Gud, eller om det kommer fra noe annet?

– Tro og frelse. Som kristne har vi gode nyheter å formidle til verden. Jesus kom ned til oss, levde et liv uten synd, tok på seg all verdens synd, gikk opp på korset hvor han tok imot Guds straff for våre synder. Den straffen som var tiltenkt oss tok Jesus på seg. For Gud er rettferdig og må straffe synden, den må betales. Siden Jesus var uten synd, kunne ikke dødsriket holde på ham, han seiret og stod opp igjen. Dette er gode nyheter! Døden er beseiret!

«For han har fridd oss ut av mørketes makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.» Kolosserne 1, 13-14.

Vi skal ikke prestere noe, Gud har fridd oss ut av mørkets makt og vi er kjøpt fri fra syndene våre. Vi skal tro at dette er sant!

Guds Ord sier i Efeserne 2, 8-10: «For av nåde er dere frelst, ved tro, det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Og i Romerne 1,16-17 står det: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdig skal leve ved tro.»

Her ser vi at tro er essensielt for en kristen, noe vi også ser gjennom hele GT og NT. Det er gjennom tro på Jesus Kristus og hans evangelium at vi blir frelst. Ikke gjennom gjerninger på noen som helst måte, det er en gave gitt til oss. Gjerningene kommer gjennom, og som et resultat av, det nye livet der vi er rettferdige i Kristus, og de er ferdiglagt av Gud.

I boken formidler Comer at transformasjon eller forandring er mulig hvis vi er villige til å innrette livene våre rundt de praksisene, rytmene og sannhetene som Jesus selv gjorde, noe som vil åpne livene våre for Guds kraft til forandring.

Et sitat fra boken: «Praksisene er ikke alt, men de er uhyre, uhyre viktige. De er helt nødvendige for dem som ønsker å være sammen med og bli lik Jesus … Det er dette det betyr å «følge» Jesus – det betyr at vi gjør Hans måte å leve på til vår egen. Og den gode nyheten er at forvandling er mulig, hvis vi er villige til å innrette livet rundt praksisene, rytmene og sannhetene som Jesus levde» (s.198).

Comer begrunner ikke dette i Kristi verk, å bli gjenfødt av Ånden, med tro og omvendelse som Jesus selv underviste (f.eks. Markus 1, 15). Han sier rett og slett at kristne ikke kan bli forvandlet før de gjør disse øvelsene. Men som vi ser fra bibelsitatene tidligere, så har Jesus frikjøpt oss, og vi har et nytt liv gjennom troen på ham.

Uten å legge vekt på gjenfødelse eller Jesus som frelser og Herre, risikerer Comers undervisning å presse leserne mot rettferdighet basert på gjerninger, slik den gjorde for mange av mystikerne Comer siterer.

Paulus lærer oss at det er Guds tilstedeværelse i oss som er årsaken til at vi både vil og gjør det som er etter Guds vilje. Og ikke som Comer sier, at vi må gjøre øvelser og praksiser for at vi skal komme nær Gud.

«For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.» Filipperne 2,13.

– En livsregel. Sitat fra boken: «Kan vi virkelig bli lik Jesus? Er forvandling mulig? Ja, det er det. Men det skjer ikke av seg selv. Det vil kreve en bevisst plan for mot-forming, det jeg senere i boken vil definere som en livsregel. Men du kan forandre deg, du kan vokse, du kan bli fri, og du kan finne legedom. Eller som Jesus ville ha sagt det, du kan bli frelst.» (s.132).

I dette sitatet finner vi igjen temaet fra forrige overskrift – det formidles betingelser for å bli frelst og det er din innsats som er avgjørende for om du blir frelst eller ikke. Dette er ikke riktig. Det er ingen betingelser for å bli frelst, frelsen er en gave og kan bare tas imot som en gave. Blander vi inn gjerninger for å oppnå frelse er vi ille ute. Dette skriver Paulus til Romerne:

«Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.» Romerne 4,4-5.

John Mark Comer presenterer i boken noe som heter en livsregel, i hovedsak fra s. 176.  Han formidler at vintreet trenger et espalier for å bære mye frukt. Vintreet trenger en støttende struktur som kan løfte det opp fra bakken og styre det mot lyset, gi det rom til å puste og lede veksten i ønsket retning. Og videre: «Uten støtten fra espalieret vil vintreet bare bære en brøkdel av den frukten det har potensial til, og det lille den bærer, vil sannsynligvis være utsatt for sykdom, ødeleggelse og farlige skadedyr.» (s. 178).

Dette går imot det Bibelen lærer oss. Og Jesus sier at hvis vi blir i ham, så blir han i oss. Det er ikke behov for et espalier eller andre støttestrukturer når man har det sanne vintreet, Jesus, fordi Jesus trenger ikke støtte. Likevel ønsker Comer å overbevise kristne om at disse åndelige praksisene er nødvendige for å leve det kristne livet og for å modnes i troen.

Kolosserne 1, 17: «Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.»

Hebreerne 1, 2-3: «Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»

– Herlighetsteologi. Gjennom hele boken får vi et inntrykk av at det er det gode livet i den nåværende verden som er målet med praksisene. Å «få nyte et hverdagsliv med Gud» (s.177). I boken ser vi lite til lengselen etter Jesu gjenkomst og forløsningen fra vår syndige kropp. Som Paulus snakker om i 2.korinterbrev kap. 4 og 5, så skal vi ikke ha det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.
Vi må være forsiktig med undervisning som sier at vi vil få et godt kristenliv om vi bare gjør de helt riktige tingene eller praksisene i livet vårt. Og ved å leve rett, så vil vi oppnå lykke og nytelse. Bibelen lover oss heller det motsatte, både forfølgelse og hat, når vi er etterfølgere av Jesus. «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» 2. Timoteus 3, 12.

Noen eksempler fra boka som jeg mener viser dette:

s. 44: «Veien er «smal» i den forstand at det er en svært konkret måte å leve på. Og hvis du følger den, vil det føre deg til livet, både i denne tidsalder og den neste.»

s. 48: «Akkurat der du er kan du begynne å følge Ham inn i et liv i Guds rike, et liv som oppfyller dine dypeste lengsler.»

s. 186: «En klokt valgt livsregel har potensialet til å berike livet ditt på måter du umulig kan forestille deg.»

s. 209: «Og gjør det gøy – selv om mange «seriøse» kristne betrakter det som foraktelig. Våg å spørre deg selv: Hvordan nyter jeg å være sammen med Gud?»

– Avslutning. Et av de mest illevarslende setningene i boken tar jeg med som en avslutning på min bekymring:

«Men det må sies at hva som helst kan bli en åndelig disiplin hvis vi vier det til Gud som en kanal for nåde.» (s.197).

For det første bruker Comer her det vi kan kalle pseudo-dybde eller skinn-dybde. Det høres dypt og åndelig ut, men man finner egentlig ingen mening med setningen som kan begrunnes i Guds Ord. Og for det andre er dette en alvorlig uttalelse. Han sier at vi kan gjøre alt til en åndelig disiplin. Hva mener han med alt? Det er uvisst, men i verste fall kan man tolke det dit hen at vi kan bruke både vår synd, gjenstander og avgudsdyrkelse etc. for å komme nærmere Gud, og for å få nåde.

John Mark Comer bruker et åndelig og rytmisk språk som er lettleselig og lager flyt i boken, men dette tror jeg i mange tilfeller kan gjøre oss blinde, og hvis vi ikke er våkne kan vi lett miste av syne de store røde lampene som blinker gjennom boken. Teksten er ofte uklar og forvirrende, og Comers mange argumenter mangler gode svar og han definerer og veileder i mange tilfeller uten at han har Guds Ord i ryggen. Det viser seg heller at han bruker Guds Ord ut av kontekst til begrunnelse for sine egne konklusjoner og visjoner. Han kan si noe i et kapittel, og senere motsi seg selv på det som akkurat er sagt. Det er veldig mange uttalelser i boken om at «dette må du gjøre» og «dette er helt avgjørende» for at du skal bli frelst eller komme nær Gud. Sammen med dette bruker han hersketeknikker, og vridninger i språket for å få oss dit han vil. Om det skulle komme opp noen mistenkelige tanker, så prøver han å avfeie dem på ulike måter.  Eksempler på dette er:

«Hvis du finner ordet regel frastøtende, la meg gi deg en rask historisk sidekommentar …» (s. 179).

«Merk: Dette ser mer ut som «regel», men hjertet bak dem er ikke loviskhet …» (s.184)

Jeg har bare belyst noen ytterst få punkter ved min uro for denne boken. Det er for stort og gjennomgripende til at jeg kan formidle alt det jeg har funnet etter to gjennomlesninger.

Til slutt noen vers, som jeg tenker kan være gode å ha med seg videre:

Johannes 20, 30-31:
«Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

Gjennom å tro at Jesus er Messias, Guds sønn, så skal vi gjennom denne troen ha liv.

Romerne 10, 17:
«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.»

Troen vår kommer igjennom å lytte til Guds Ord!

Jeg vil også anbefale å lese Galaterne, spesielt kapittel 1 og 3. For vi må være våkne i denne tiden og passe på så ingen får forvirret oss og lurt oss til å tro på et annet evangelium enn Kristi evangelium.

Guds fred.

Merete