Gud og vitenskapen

Noen tenker at disse to ordene ikke hører helt sammen. Du har kanskje hørt noen si «at tro kan du gjøre i kjerka, men her må du vite.»

Sannheten er imidlertid at tro er helt nødvendig for at man i det hele tatt skal kunne drive med vitenskap.

Hvis vi f.eks. vil måle lysets hastighet må vi tro på at utstyret i laben gir riktige resultater. I dag akkurat som i går. Vi må også tro på at svaret utstyret gir gjelder generelt og ikke bare i akkurat dette ene forsøket. Eller dersom vi skal datere jordas alder korrekt må vi ha en kalkulert tro på hvilke variabler som kan påvirke resultatene til dateringsmetodene (man er til en viss grad avhengig av å samarbeide med historievitenskapen i metodearbeidet).

I historievitenskapen som kristen tro befinner seg i, må vi ha en begrunnet tro på kildene vi har å jobbe med. Vi må tro på øyenvitner og forfattere som ikke lever lenger, og vi må kunne bevise at de bibelske skriftene i Det gamle og Det nye testamentet er historisk troverdige.

Jeg sitter nå på en stol mens jeg skriver, med sterk tro på at den ikke kommer til å knekke sammen. Hver gang vi setter oss i en bil og kjører av gårde gjør vi det med troen på at vi vil komme oss trygt fram. Selv om det alltid er en liten risiko for at det kan skje en ulykke.

Vi lever alle i tro, men ikke alle vil innrømme det. Vi kan ikke engang gå ut døra vår hjemme uten å på ulike måter velge å tro. Det bibelske ordet tro betyr «tillit». Det går ikke an å leve uten å ha tillit til andre mennesker, til naturlover osv.

Men når vi hører ordet vitenskap tenker vi gjerne på naturvitenskap og den må da vel være i opposisjon til troen på Gud?

Sannheten er at naturvitenskap kun har forutsetninger for å si noe om naturen. Det går ikke an å bruke kunnskap om naturen for å si at naturen er alt som finnes. Det er ikke vitenskap, men en filosofisk fordom.

Det finnes altså ingen reell konflikt mellom Gud og vitenskap.

Det finnes riktignok en konflikt, men den er ikke mellom Gud og vitenskapen. Konflikten står mellom to vidt forskjellige virkelighetsforståelser/verdensbilder: filosofisk naturalisme og kristen tro.

Naturalismen påstår at naturen er alt som finnes. Det finnes ikke noe utenfor og over naturen. Og alt kan forklares ved hjelp av naturvitenskapen.

Derfor var det en del som kom i villrede når vitenskapen oppdaget at universet har hatt en begynnelse. Fordi da blir det ganske logisk å tro på en Begynner. En Skaper akkurat slik som Bibelen begynner med å fastslå:

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

– 1 Mos 1,1.

Dersom universet alltid har vært her, da trenger man jo ikke Gud. Men når naturvitenskapen har vist at universet har starta en gang, så må det finnes noe eller noen som starta det.

Oxford-professor John Lennox pleier ofte å illustrere dette med konstruksjonen av en Ford:

Tenk deg at du finner en Ford. Du blir så fascinert at du plukker bilen fra hverandre og studerer hver eneste lille bit. Du setter deg inn i teoriene om hva som skal til for å lage bilen. Ikke nok med det – du har også funnet fabrikken som produserer den og selv sett en bil ta form inne på fabrikken. Også sier du til slutt oppgitt: «Det var det jeg visste! Det er ingen som har funnet opp denne bilen! Den ble til på fabrikken!» Jeg ser skeptisk på deg, så du viser meg alle maskinene og robotene på fabrikken, forklarer teoriene om bilen og oppsummerer: «Jeg trenger ingen oppfinner i mine teorier – Ford blir til på fabrikken.»

Men det er selvfølgelig opplagt at vi kan tro på både «skaperen» Henry Ford og samtidig på fabrikken som bygger den og på teorien som beskriver bilen Ford.

På samme måte er det med Gud. Han har designa og skapt universet og det er ingen konflikt mellom designet og Designeren.

Bibelen påstår ganske freidig at det ikke finnes et eneste menneske som har en god unnskyldning for å ikke tro på Gud.

Paulus skriver:

«For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. Hans usynlige vesen, både Hans evige kraft og Hans Guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av Hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» Rom 1,19-20.

Altså: påstanden er at ved å se på skaperverket kan vi se at det finnes en Skaper.

Bare tenk på den enorme mengden med informasjon i levende celler. Det er ganske logisk å tenke at det finnes en Informasjonsgiver.

En datamaskin inneholder f. eks. en hel del informasjon. Når vi ser en datamaskin så tenker vi med en gang at det er en person som står bak oppfinnelsen. Vi tror ikke at avanserte datamaskiner popper opp av seg selv ut fra ingenting. Fiks ferdige som ved en ren tilfeldighet.

DNA-et i oss mennesker inneholder ufattelige mengder informasjon.

Det menneskelige genomet inneholder informasjon på til sammen 3,5 milliarder bokstaver, noe som ville fylt et helt bibliotek med bøker. Det er omkring 10 billioner celler i kroppen, og den totale lengden av DNA i mennesket er ca. 20 billioner meter. (Lennox. 180).

Hvor kommer all den informasjonen fra?

Kilder:

• Norsk Bibel 88/07
• Lennox, John C. Guds undergang – Har naturvitenskapen begravd Gud?