Kan Gud angre?

Foto: pixabay.com

Noen steder i Det gamle testamentet i Bibelen står det at «Gud angret». Betyr det at Gud kan gjøre feil? Hvordan henger det på greip at en allvitende og allmektig Gud kan angre?

La oss se på tre eksempler:

• Da angret Herren at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 1 Mos 6,6.
• Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort som jeg har sagt. 1 Sam 15,11.
• Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot folket.» 2 Mos 32,14.

Slike tilfeller finnes det flere av i Bibelen, eksempler på det vi kaller antropomorfisme og som betyr at Gud beskrives – eller at Han beskriver seg selv – med menneskelige egenskaper. I eksemplene ovenfor ser vi at Gud angret når mennesker syndet, eller når Moses gikk i forbønn for folket.

På den andre siden sier Skriften det motsatte – at Gud ikke angrer:

«Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han lover?» (4 Mos 23,19)

«Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske, en som angrer» (1 Sam 15,29)

Dette ser unektelig ut som en selvmotsigelse.

Hvordan skal vi tolke dette?

Det vanligste blant teologer er å svare med at Gud tilpasser seg vårt menneskelige språk. Eksempelvis sier Bibelen at Gud snakker, hører og ser. Det betyr imidlertid ikke at Gud Fader har ører, øyne og nese. Han er nemlig Ånd (Joh 4,24). Men Gud bruker like fullt vårt menneskelige språk for å beskrive, og kan bruke samme ord på ulike måter. Slik som også vi mennesker gjør. Når forfatteren av 1 Samuelsbok 15 med få vers’ mellomrom først sier at Gud angrer og ikke lenge etterpå skriver at Han ikke angrer sånn som oss mennesker, så er det et bevisst valg fra forfatterens side.

Generelt i de tekstene der det står at Gud angrer handler det om mennesker som synder mot Gud.

Slik kan det også være med oss mennesker. Mange vil ha barn, vel vitende om at barna i fremtiden kommer til å synde og gjøre ting som far/mor ikke vil at de skal gjøre. Vi vet at barn som vokser opp potensielt kan komme til å velge bort Jesus som er den eneste veien til Himmelen. Da kan man kjenne på sorg – og i en viss forstand angre – fordi man ikke vil at de skal være evig adskilt fra Guds godhet og rettferdighet.

Så kan Gud angre?

Ja, men ikke i menneskelig forstand.

Det hebraiske ordet på grunnteksten som vi oversetter til norsk fra kan også oversettes med «å sørge dypt over».

Siden Gud vet alt – kan vi regne med at han ikke angret på den måten at han skulle ønske han ikke hadde skapt menneskeheten og universet. Da ville han ikke ha skapt oss i utgangspunktet. Han angret heller ikke på at Han skapte Noah og familien hans. Så det er mer sannsynlig at dette handlet om en sorg over å se all ondskapen, og hvor fryktelig galt det gikk med menneskene.