I avisen Dagen kunne vi tirsdag denne uken lese om en fullstappet Stavanger domkirke. Fulle kirker anses gjerne for å være et drømmescenario for enhver menighet. Utfordringen er at det var Harry Potter – og ikke bare Jesus – som dro fullt hus denne fredagskvelden. Kirkerommet ble forvandlet til å se ut som Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom.
Jeg har stor forståelse for at både barn og voksne lar seg fascinere og begeistre av potter-universet. Det er mye gode lærdommer i bøkene, og særlig fem argumenter går igjen hos kristne foreldre som omfavner Harry Potter:
1 Harry Potter klarer å rive barna bort fra skjermene og til faktisk å lese en fysisk bok i stedet.
2 Harry Potter fremmer viktigheten av å utvikle lojale vennskap med jevngamle.
3 Harry Potter inneholder tidløs grunninnsikt i kampen mellom det onde og det gode, og en rekke gode moralske lærdommer.
4 Harry Potter hjelper barna å utvikle fantasien sin.
5 Harry Potter anses som kun harmløs fiksjon.
Når man kritiserer Harry Potter kan det også være at det du hører er at jeg kritiserer selve barndommen din, fordi disse bøkene og filmene har vært så viktige for deg. Det er ikke hensikten.
I studietiden min likte jeg godt meme-en med setningen «Noen ganger er alt du trenger et Harry Potter-maraton». De har jeg hatt en god del av og jeg har lest noe av bøkene. Potter-universet er svært fengende og har nærmest en avhengighetsskapende effekt på enkelte. Derfor vil mange applaudere nettopp Potter-gudstjenester som en klok måte å nå nye mennesker på.
Sitat fra nevnte artikkel:
«Etter prekenen var det salmesang og trosbekjennelse, før bønnevandringen startet, til toner fra Potter-filmene. […] I tillegg hadde Speilet Mørd fått sin egen stasjon oppkalt etter seg. Det samme hadde Mysteriekammeret, der deltakerne kunne trekke bibelvers, og Ildbegeret der deltakerne la fra seg forbønnsemner.»
Speilet Mørd dukker opp i «Harry Potter og de vises sten». Etter å ha vært på jakt etter informasjon om Nicolas Flamel i biblioteks-avdelingen med begrenset adgang finner Harry speilet der han ser sine avdøde foreldres speilbilder på magisk vis.
Selv om dette ikke er direkte spiritisme er det likevel nærliggende å få assosiasjoner. Å direkte kontakte de døde forekommer ellers stadig i Potter-universet. Noe Gud i sin godhet og kjærlighet forbyr oss å gjøre (5 Mos 18,11).
Verken Nicolas Flamel eller spiritisme er kun fiksjon. Flamel var en fransk alkymist som levde på 1300 – og 1400 – tallet. Og det å kontakte de døde øker dessverre i popularitet blant nordmenn. Det alternative og okkulte ufarliggjøres og presenteres som lek. Ouija board selges på Norli, tarot-kort på den lokale Coop Obs-en, og okkulte dyp-meditasjonsformer i yoga omfavnes av stadig flere. Mange leker med ilden og enkelte brenner seg og kommer til slutt ufrivillig i kontakt med åndsmakter de aldri trodde eksisterte.
Harry Potter blander med andre ord fiksjon og virkelighet. Det er ikke kun en ren fantasiverden – for Rowling har gjort grundig research og tar med en betydelig mengde reelle okkulte elementer i universet sitt. I Harry Potter og føniksordenen møter vi f.eks. Llewellyn-salen der Wiltersen ble innlagt etter nesten å ha blitt utslettet av Voldemort. Tilbake i den virkelige verden finnes et ekte forlag som heter Llewellyn Publications som selger Wicca-bøker og alternativ litteratur.
Wicca heksekunst er en høyst virkelig religiøs retning som ikke anser magi i seg selv som verken godt eller ondt. En forståelse som gjennomsyrer Potter-universet der «hvit» magi er god mens «svart» magi er ond.
I en kristen virkelighetsforståelse er imidlertid all magi ond i seg selv. Enten man kaller den hvit eller svart. Uansett så forsøker man å søke kraft i den åndelige verden, utenom Gud.
Bibelen sier at Satan kan kle seg om til en «lysets engel» (2 Kor 11,14-15). Og et av de mest effektive virkemidlene hans er å blande sannhet med løgn og det onde med det gode. Alt dette for å sakte, men sikkert forsøke å føre fokuset vårt – og livet vårt – litt etter litt bort fra et liv i etterfølgelse av Jesus.
F.eks. J. K. Rowlings detaljerte beskrivelse av professor Rimmelfiolds spådom/kanalisering er akkurat det samme som kan skje i ekte okkulte sirkler.
Jeg kunne trukket frem mange flere eksempler, men poenget er: tenker vi kristne over hva barna våre egentlig blir fylt med når de leser Harry Potter? Er det bare harmløs fiksjon? Eller er det en sjanse for at vi gjør veien kortere til nysgjerrighet på spiritisme, ouija board, wicca og sjamanisme? Eller at Potter-universet i det minste svekker deres åndelige dømmekraft i møte med det alternative? Der magi fremstilles positivt og «muggles» som dumme mennesker?
Slik jeg ser det som pastor/prest har Harry Potter ingenting å gjøre verken på en gudstjeneste eller i et kristent hjem. Hjemmet som er det stedet der den desidert største trospåvirkningen finner sted. Også respekterer jeg selvfølgelig at andre ser det annerledes.
Men både Det gamle og Det nye testamentet tar sterk avstand fra all form for trolldom og okkultisme:
«De feige og vantro […] og trollmennene […] deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel». Åp 21.8.
«Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som […] trolldom […] De som gjør slikt skal ikke arve Guds rike.» Gal 5,20.
I 5 Mos 18,9-14 står det:
«Det skal ikke finnes hos deg […] noen som gir seg av med spådomskunster, eller spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann.
Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde.
For hver den som gjør slikt er vemmelig for Herren […] deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.»
3 Mos 19,31:
«Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.»
I 2 Krøn 33,6 står det om kong Manasse:
«han ga seg av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom. Han skaffet seg dødningemanere og spåmenn. Han gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, så han vakte hans harme».
Det blir ikke beskrevet som at Manasse misbrukte trolldom og spådomskunster i form av å krysse en grense fra hvit magi og over til svart magi. Det var i seg selv ondt i Herrens øyne at han i det hele tatt drev med trolldom.
Jes 5,20:
«Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!»
Magi blir ikke godt selv om det pakkes inn i en praktfull fiktiv historie blandet med okkulte praksiser fra virkeligheten. Magi kan ikke kristnes, og er pr. definisjon ondt i en bibelsk virkelighetsforståelse.
Ved et tilfelle kalte Paulus trollmannen Elymas for «djevelens sønn». I kjølvannet av dette åndelige oppgjøret med Elymas ble det vekkelse der i den greske havnebyen Efesos. Vi kan lese i Apostlenes gjerninger 19 at mange av dem som drev med svartekunster kom med bøkene sine og brant dem opp. Magibøker med en verdi av til sammen 50.000 sølvpenger ble lagt på bålet. Tilsvarende lønnen som en vanlig arbeider måtte ha jobbet i 200 år for å tjene.
Når Gud er så tydelig i sitt ord, er det da rett av oss som kristne foreldre å invitere lekeokkultisme inn i hjemmene våre?
Mange liker serien veldig godt og det har jeg absolutt full forståelse for.
Spørsmålet er imidlertid hva Gud liker. Liker Han at vi underholder oss med det okkulte? Og at vi lar barna våre bli fascinert av magi, spiritisme og heksekunst?
Guds velsignelse og fred over deg og dine🙏
Mvh Øyvind
Guds rikes mysterier 