De synoptiske evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) forteller at Jesus feiret påskemåltidet torsdag kveld den 15. nisan (tilsvarer april måned; Matt 26,17). Mens det i Joh 18,28 sies at da Jesus på langfredag ble domfelt hadde de ennå ikke «spist påske» og datoen for langfredag synes dermed å være 14. nisan:
«Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de ikke skulle bli urene, men kunne ete påske.»
Joh 18,28
Den jødiske påsken «Pesach» varte i syv dager og startet på datoen 15. nisan.
Alle de fire evangelistene forutsetter at de ulike dateringene hos Johannes og synoptikerne ikke handler om kronologien knyttet til ukedagene. Alle er enige om at avskjedsmåltidet ble holdt torsdag kveld, korsfestelsen skjedde fredag, Jesus lå i graven hele sabbaten (fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag) og at graven ble funnet tom søndag morgen.
Men hvilken dato var langfredag? 14. nisan (Joh) eller 15. nisan (synoptikerne)?
Påskelammet ble slaktet på tempelplassen 14. nisan ca. kl. 12.00-15.00 og skulle spises samme kvelden som også innledet 15. nisan. Både Markus og Lukas (Mark 14,12; Luk 22,7) karakteriserer Jesu siste måltid som et påskemåltid og viser til den dagen påskelammet ble slaktet (14. nisan). Mens Johannes (Joh 18,28) dagen etterpå forutsetter at påskemåltidet ennå ikke hadde blitt feira da Jesus ble domfelt, og at det dermed var 14. nisan.
Noen teologer mener at dette ikke går an å harmonisere: enten har synoptikerne rett eller så har Johannes rett. Andre mener ulikheten kan handle om bruk av forskjellige kalendere.
Enda mer sannsynlig anser jeg tanken om at referansen i Joh 18,28 om å «ete påske» ikke sikter til selve påskemåltidet, men til den fortsettende festen og spesielt «hagigah»: Festofferet som ble frembrakt på morgenen av den første fulle påskedagen (4 Mos 28.18-19).
Den naturlige forklaringen blir da at hovedmåltidet i påsken allerede var inntatt. Samtidig som vi vet at jødene spiste flere andre rituelle måltider i løpet av påsken, slik som «hagigah.»
Dette gir også svar på jødenes bekymring om å bli rituelt urene ved å gå inn i «landshøvdingens borg.» Dersom en jøde i løpet av påsken gikk inn i et hus hvor det var surdeig, eller de var redde for at aborterte fostre kunne bli skylt ned avløpet – ville han eller hun i så fall bli rituelt urene og ute av stand til å feire høytiden. Derfor ville de ikke gå inn i bygget til en hedning av frykt for å bli rituelt urene (The Expositors Bible Commentary, Luke-Acts. 593-596 og 622-623).
Så for å svare på innledende overskrift:
Er det feil datering av langfredag enten i Johannes eller hos de synoptiske evangeliene? Og dermed en feil i Bibelen?
Min konklusjon er at dersom man har et bibelsyn som fordrer at det finnes feil i Bibelen, kan man velge å tro at «å ete påske» i Joh 18,28 sikter til selve påskemåltidet – og at her finner vi et tydelig eksempel på en dato-feil i Guds ord.
Men dersom utgangspunktet og «brillene» man leser med er et bibelsyn som tar utgangspunkt i at Guds ord ikke kan ta feil – da er det like fullt mulig å harmonisere de ulike opplysningene og gi en forklaring på den tilsynelatende motsetningen. Dette blir da ikke et eksempel på feil i Skriftene, men snarere nok et eksempel på at det ikke finnes skriftsteder som ikke lar seg harmonere.
Heller ikke innvendingen fra Joh 18,28 rammer derfor læren om Bibelens ufeilbarlighet, og at de bibelske skriftene ble til gjennom en tredelt prosess:
- Tilsyndelse til å skrive (impulsus ad scribendum)
- Inngivelse av sak (suggestio rerorum)
- Inngivelse av ord (suggestio verborum)
Dette betyr likevel ikke at hele Bibelen er diktat, bortsett fra der Bibelen selv sier det er diktert (f.eks. de ti bud som ble skrevet med Guds egen finger), men de bibelske forfatterne skrev ned Guds ufeilbarlige ord med utgangspunkt i deres personlige skrivestil, ordforråd, kunnskap, kilder de hadde tilgang på osv. (Luk 1,3).
Dersom vi er rådville på grunn av en tilsynelatende selvmotsigelse i Skriften, så er det ikke tillatt å si at forfatteren av boken har gjort en feil: men enten er manuskriptet mangelfullt, eller så er oversettelsen feil, eller så har du misforstått»
Augustin av Hippo (354-430 e. Kr)
Kilder:
- Bibelen Ressurs – Norsk Bibel 88/07.
- Bibelselskapets 2011 oversettelse.
- Geisler og Roach, Defending Inerrancy.
- Kvalbein, Hans. Fortolkning til Matteusevangeliet.
- Tremper Longman III & David E. Garland. The Expositors’s Bible Commentary – revised edition. Matthew & Mark.
Guds rikes mysterier 