Fra boken «Orienteringspunkter i en forvirret tid», Jan Bygstad. Side 21-23:
«Bibelens forkynnelse om soningens nødvendighet henger sammen med to avgjørende sannheter som åpenbarer hvem Gud er:
For det første betoner Bibelen syndens alvor. Det kan være at mennesker tar lett på synden, og tenker at det å få tilgivelse for synd ikke er noen sak (‘Gud tilgir nok – det er jo jobben hans – Voltaire). Men i Guds øyne forholder saken seg ganske annerledes. Gud tar synd personlig, som en urett direkte mot ham selv (Sal 51,6a). Fordi Gud er Den Hellige, er synd utålelig for ham, han reagerer mot den i hellig vrede. Synd er majestetsforbrytelse. Gud og synd er som ild og vann, de kan ikke eksistere sammen. Synd setter mennesket i en gjeldskrise overfor Gud: Gjelden er skyhøy og umulig for synderen å betale (Sal 49,8f; Matt 18,22ff). Derfor er det syndige menneske fortapt, uten håp under Guds vrede, og skylden kan ikke ettergis sånn uten videre – den må gjøres opp: Den må sones.
For det andre er soningen på korset det nådemiddelet Gud gir for å frelse det som var fortapt. Dette er selve underet over alle under i Bibelens budskap: Gud elsker det fortapte mennesket med en evig kjærlighet, en kjærlighet så sterk og høy at han i Sønnen gir seg selv i døden i synderes sted.
Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser… (2 Kor 5,19).
Det livet jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg. (Gal 2,20).
Frelsen har kostet langt mer enn vi noensinne vil komme til å begripe. At den hellige og rene Gud i Sønnen først er villig til å ta på seg skylden for det vi har gjort, og bære vår synd som sin egen, for så å gå inn under den dommen som er avsagt over synden: forbannelsen og døden (1 Mos 3,17; Gal 3,13; Rom 6,23), det overgår alt vi kan forestille oss. Alle andre tegn, under og mirakler blir puslerier sammenlignet med dette som er nådens største under!
På korset tok Jesus på seg all synd som er gjort i vår falne verden fra Adams dag til den siste dag. Han tok ikke på seg bare ‘små’ synder. Nei, alt, også de største, de groveste og skitneste synder bar han:
Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. (1 Joh 1,7b).
[…] Gud krever ingen gjenytelse eller betaling for denne nådegaven, krever ikke at bestemte betingelser må oppfylles før vi kan få del i den:
For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. (Rom 3,22b-24).»